Alt du vil vite om Påskeøya

Europeisk «oppdagelse»

Han kalte øya Paasch-Eyland, som er nederlandsk for Påskeøya. Og siden han var den første europeeren der, ble øya kjent med det navnet.

Og det er jo litt rart, for det bodde jo mennesker der fra før. På deres språk heter øya «verdens navle». Menneskene hadde bodd der i flere hundre år. Men likevel sa Roggeveen at det var han som oppdaget øya.

Slik var det gjerne før. Mennesker fra Europa mente at de var de eneste som kunne oppdage nye steder.

Men det var ikke nødvendigvis bra for dem som allerede bodde der, at europeerne «oppdaget» dem. For europeerne hadde med seg ukjente sykdommer, de drepte dyr og tok med seg mennesker som slaver.

Det gjorde de mange steder – også på Påskeøya.

Langt unna

Men europeere var ikke det eneste problemet for Påskeøya for 300 år siden. Faktisk var det ganske ille der allerede. Men først litt om hvor ellevilt langt unna alt annet Påskeøya er.

Det nærmeste bebodde øya er Pitcairn-øya, som ligger 2075 kilometer unna. Det er like langt som fra Norge til Grønland.

Og nærmeste fastland er Chile, 3500 kilometer unna. Hvis Oslo var en slik øy, betyr det at du måtte reist helt til Egypt i Afrika for å besøke en by eller treffe folk. Og mellom deg og den byen? Bare hav. Hav, hav, hav – i alle retninger.

Derfor er det mange som har lurt på hvordan de første menneskene kom seg til Påskeøya. Hvordan kunne de lage så gode båter og finne frem for så lenge siden?

Den norske arkeologen Thor Heyerdahl prøvde å bevise at de første innbyggerne på Påskeøya kom fra Sør-Amerika. Han var der og forsket, og han bygget flere flåter for å undersøke hvordan mennesker kunne reise uten moderne båter.

Men nye undersøkelser har vist at innbyggerne på Påskeøya kom fra andre øyer i Polynesia. Polynesia er en gruppe øyer i Stillehavet.

Ingen trær

Da de første innbyggerne kom seilende til Påskeøya for 800 år siden, var øya full av skog. Det var fisk i havet utenfor. Det kunne være ganske fint å leve der, særlig hvis du syntes det var greit å ha litt avstand til resten av verden, da.

Men Påskeøya er ikke så stor. Med flere tusen innbyggere trengte de trær til hus og båter. De bygget også flotte statuer og trengte tømmerstokker til å reise dem opp. Så de hugget trær.

Etter hvert var det ikke skog igjen. Dermed kunne de ikke bygge båter, og da kunne de ikke dra ut og fiske. Det fantes ingen fugler igjen. Rotter hadde utryddet alle andre dyr. Det var stor matmangel. De har funnet rester som tyder på at mennesker til og med spiste hverandre.

Omtrent på dette tidspunktet kom europeerne med sine sykdommer. De neste 100 årene ble stadig færre som bodde på Påskeøya. Til slutt var det bare 111 innbyggere igjen.

De siste 100 årene er det imidlertid blitt flere innbyggere, fordi flere har flyttet dit fra Sør-Amerika. Det er også forsøkt å plante kokospalmer og eukalyptus.

Påskeøya er mest kjent for sine store steinstatuer, som heter moai. Det finnes nesten 900 av dem. De høyeste er 13 meter høye, og de kan veie 60–70 tonn!

De ble hugget ut av stein fra et vulkankrater for minst 400 år siden. Men siden det ikke er funnet metallredskaper, regner forskerne med at de er hugget ut med steinverktøy.

Europeere tok med seg statuer og andre ting fra Påskeøya da de var der. Denne våren er det en kampanje i Chile for å få en statue tilbake. Hoa Hakananai'a-statuen står utstilt på British Museum i London.

Også Thor Heyerdahl tok med seg stein, økser og skjeletter da han var der og forsket. Nå er dette på Kon Tiki-Museet i Oslo. For fem år siden laget Norge og Chile en avtale om at tingene skal leveres tilbake til Påskeøya, og det holder på å skje nå.

Kilder: Forskning.no, Wikipedia, NRK.no