Nordmenn kaster mye mat: – Folk må skjerpe seg.
Oskar (9) lukter på melken som har gått ut på dato, for å se om den kan brukes.(Foto: Paul S. Amundsen )
Nordmenn kaster tonnevis av mat i året. Mathilde mener folk må skjerpe seg. I deres familie kaster de nesten aldri mat.
Den lukter så vondt, sier Matilde. Hun og broren Oskar, som bor i Bergen, drikker melk som gikk ut på dato for over en måned siden.
– Æsj, jeg har aldri smakt så vond melk før, sier Matilde etter å ha tatt en slurk.
Oskar er enig med søsteren. Likevel bestemmer de seg for å bruke melken i vaffelrøren.
Datoskrekk
– Det er dumt at vi i Norge kaster så mye mat, sier Oskar.
– Veldig mange nordmenn har datoskrekk. De er redde for å bli syke hvis de spiser mat som har gått ut på dato, sier Matilde.
Vi kaster litt mindre mat i Norge nå enn for noen år siden. Men fortsatt kaster nordmenn til sammen over 217.000 tonn mat som kunne vært spist, ifølge organisasjonen Matvett.
Det betyr at vi kaster mat som veier like mye som over 33.000 afrikanske savanneelefanter.
– Det er lettere å sløse når vi ikke skaffer oss vår egen mat, slik som vi gjorde i gamle dager. Når det alltid er mat på butikken og hjemme, tar vi maten litt mer for gitt, sier matforsker Tommy Ose ved Universitetet i Oslo.
Den afrikanske savanneelefanten er verdens største pattedyr på land. Hannene veier 6-7,5 tonn. Hvert år kaster nordmenn mat som veier like mye som 33.000 av disse elefantene.(Foto: AP )
Ville gjøre noe
For to år siden ble mammaen til Matilde og Oskar klar over hvor mye mat nordmenn kaster. Da hun fortalte det til barna, ble de overrasket.
Sammen ble de enige om at familien måtte gjøre noe.
– Vi begynte å spise mer og mer restemat, sier Matilde. Nå kaster de nesten aldri mat.
Visste du?
Nordmenn kaster hver åttende handlepose med mat «rett i søppelet».
Matilde (12) og Oskar (9) spiser vafler de har laget med varer som er gått ut på dato. (Foto: Paul S. Amundsen )
– Bruk sansene
Søsknene mener vi må bli flinkere til å bruke sansene for å finne ut om maten kan brukes.
– Hvis det ser bra ut, lukter og smaker godt, kan du bruke maten. Noen ganger kan du bruke mat selv om den lukter rart, for eksempel melk, sier Matilde.
Flere på kloden
Om 50 år tror forskere det vil være flere milliarder mennesker på Jorden enn det er i dag, som skal dele på maten.
– Nordmenn er litt egoistiske. Vi tenker ikke over at andre sulter mens vi sløser med vår mat, sier matforsker Ose.
– Ikke for mye restemat
– Mange i verden trenger maten vi kaster. Folk må skjerpe seg i Norge og slutte å kaste så mye mat, sier Matilde.
Blir det for mye restemat?
– Nei, jeg gleder meg ofte til det. Ofte har vi mat fra tidligere i uken, som smakte godt, og da får jeg spise det en gang til, sier Matilde.
Slik datomerkes maten:
- «Best før» betyr at du må lukte og smake på maten om den kan spises/drikkes.
- «Best før, men ikke dårlig etter» skal vise forbrukeren tydeligere at maten må sjekkes før den kastes.
- «Siste forbruksdag» betyr at man ikke skal spise maten eller drikke drikken etter den datoen.
- Skrevet av:
- Margrethe Lindebø Skeie
- Først publisert:
- Sist oppdatert: