Delingskultur og krenkende innhold på sosiale medier

1. 1Snakk med elevene om hva som er positivt med å dele ting på sosiale medier.

Det kan være lite hensiktsmessig å starte en samtale om delingskultur med å liste opp alt som er negativt. Det er viktig å løfte frem eksempler på hvordan kontakt mellom medelever på sosiale medier kan være med på å styrke fellesskapet og tilhørigheten i klassen.

Lag en liste sammen med ting som er positivt å dele – både innhold man finner på nett og ting man selv deler fra eget liv.

1. 1
2. 2Diskuter med elevene hvor de mener grensen mellom hva som er greit å dele, og hva som ikke er greit å dele, går.

Ta utgangspunkt i skjermdumpene nedenfor, og diskuter om dette er greit eller ugreit å dele videre. Har det noe å si hvem som er avbildet, og hvem man deler innholdet med? Be elevene ta stilling til ulike scenarioer, for eksempel:

• Hva om du sender et bikinibilde av deg selv til en du stoler på?
• Hva om du får tilsendt et bikinibilde av noen du ikke aner hvem er, og videresender dette til bestevennen din?
• Hva om du deler en video av en ukjent beruset person i klassechatten? Hva om den berusede personen er faren til en i klassen, hvilken rolle spiller det da?
• Hva om du deler en voldsvideo av to gutter på skolen din du ikke kjenner, med alle følgerne dine?

1. 1
2. 2
3. 3Opplys om hva loven sier om deling av krenkende innhold. Hvilke konsekvenser kan det få å dele slikt innhold?

Mange barn er nok ikke klar over at innhold de blir eksponert for på sosiale medier, kan være ulovlig, og at de, om de deler videre med andre, faktisk bryter loven.

For eksempel er det som hovedregel ikke lov å ha nakenbilder av noen under 18 år på telefonen, men loven sier at straffen «kan falle bort for den som tar og besitter et bilde av en person mellom 16 og 18 år, dersom denne har gitt sitt samtykke og de to er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling» (Straffeloven § 311).

Om man deler krenkende innhold, for eksempel voldsvideoer eller seksualisert innhold, kan man bli anmeldt til politiet. Er man under 15 år, kan man ikke straffes, men foreldre vil bli varslet, og barnevernet kan bli involvert. De over 15 år, kan straffes med bot eller fengsel.

Politiet kan også inndra telefonen til mindreårige, dersom telefonen er blitt brukt til å spre materiale som seksualiserer barn.

Om man filmer en voldshendelse, kan man bli bedt om å møte i Konfliktrådet.

1. 1
2. 2
3. 3
4. 4Snakk med elevene om hvordan de kan gå frem i møte med voldsvideoer og seksualisert innhold på sosiale medier.

Spør elevene hva de ville gjort om de hadde mottatt slikt innhold. Ville de meldt fra til politiet? I så fall, hvordan ville de gått frem? Og hva ville de gjort med innholdet? Ville de lagret det på mobilen eller slettet det?

Om man mottar en voldsvideo, innhold som oppfordrer til vold eller seksualisert innhold, bør man tipse Politiets nettpatrulje. De kan kontaktes via Facebook, Messenger, Instagram og Tiktok. Alternativt kan man chatte med politiet her. Videre bør man slette innholdet.

Barn som blir eksponert for skremmende innhold på sosiale medier, kan ha et behov for å snakke med noen om hva de har sett. Noen vil kanskje oppsøke trygge voksenpersoner, som foresatte eller en lærer, men dette gjelder ikke alle. Av ulike grunner kan det for noen være lettere å snakke eller chatte med noen anonymt. Røde Kors tilbyr tjenesten Kors på halsen, som er et samtaletilbud for barn og unge opp til 18 år.