Gå til innhold
En gutt med mørkt krøllete hår ligger i skogen ved siden av farfaren sin og kikket opp på himmelen. Tomm W. Christiansen, Aftenposten

Loke (8) og farfar skal være mye sammen i høst. Mye av tiden må de være helt stille.

Farfaren, en litt eldre mann med tynne briller, sitter ved siden av gutten, som heter Loke, bak på planet til en bil med jaktutstyr.Tomm W. Christiansen, Aftenposten

– Han kunne brøle på hjorten før han kunne snakke, sier farfar Anbjørn om barnebarnet Loke. Og det var kanskje like greit, for de kan ikke snakke med hverandre når de går på jakt sammen. Da skremmer de vekk dyrene.

Farfar, Loke, onkel Bjørn, som er en høy mann med caps og grønne klær, og en mellomstor svart hund som heter Simba står sammen på en liten plen før de skal begynne å jakte. Tomm W. Christiansen, Aftenposten

I dag jakter de bare rådyrbukk. Onkel Bjørn har med hunden sin, Simba, som er ekspert på å lukte seg frem til dyrene. Mens hunden og onkel Bjørn finner dyrene, skal farfar og Loke finne et sted hvor de kan vente.

Farfar og Loke får øye på noe på stien, og de bøyer seg ned for å se hva det er. Tomm W. Christiansen, Aftenposten

På veien dit må de følge nøye med. Lokes oppgave er å følge med på spor og bæsj. Fuktig bæsj er fersk. Da vet de at det er et rådyr i nærheten.

Det var en brun kongle de fant, og den er nesten spist opp av et ekorn.Tomm W. Christiansen, Aftenposten

Det var visst falsk alarm. – Her har det vært et ekorn, sier Loke og holder en kongle frem. Så går de videre i det fuktige gresset. Regnet har nettopp gitt seg.

Tomm W. Christiansen, Aftenposten

De setter seg til rette. Loke har ikke lov til å skyte med gevær ennå. Når han blir 16 år, skal han ta jegerprøven. – Jeg får aldri nok av jakt, sier åtteåringen. Han har vært med på jakt siden han var fem år gammel.

Jegerprøven

  • En slags test man må bestå for å kunne skyte dyr i Norge.
  • Det er 16 års aldersgrense på å jakte på små dyr, som kaniner og rev.
  • 18 års aldersgrense på større dyr, som hjort og elg .
Loke og farfar sitter sammen i en blåbærlyng mens de titter utover.Tomm W. Christiansen, Aftenposten

Loke og farfar har vært med å lage boken «Loke er jeger» sammen med forfatter Bjørn Arild Ersland. Det beste med at Loke blir med på jakt, er gleden han har, sier farfar. Denne gleden vil Loke dele med andre barn.

Loke har en svart hette over seg, og han geiper med en blå tunge. Han har spist blåbær.Tomm W. Christiansen, Aftenposten

Det går mange timer bort til venting på jakt. Loke må finne på noe gøy! Han er jo litt sulten. Heldigvis finner han pærer, bringebær, plommer og epler i den frodige vestlandsnaturen. Men favorittbæret gjør ham blå på tungen!

Loke og farfar går mellom trærne i skogen for å finne et nytt sted å speide etter dyr. Tomm W. Christiansen, Aftenposten

Det kan ta lang tid før de ser et dyr, og de går videre.

Jakt

Mange synes det er trist at jegere skyter dyrene.

– Noen dyr må skytes for å holde antall dyr nede, sier farfar Anbjørn.

Det er strenge regler for jakt i Norge:

  • Jegerne må vise respekt for dyrene.
  • Jegere kan bare jakte i noen perioder, som oftest på høsten.
  • Når dyrene er skutt, kan de spise kjøttet og bruke skinnet. Noen selger det til andre.

Kilde: Store norske leksikon

Nærbilde av en flat og død stålorm som Loke holder. Tomm W. Christiansen, Aftenposten

En død stålorm! Den er nok blitt kjørt over, tror Loke.

Farfar og Loke sitter tett sammen i lyngen midt i en bratt bakke. Loke ser mot kamera, mens farfar speider etter dyr på andre siden. Tomm W. Christiansen, Aftenposten

– Det blir nok ikke noe dyr i dag, sier Loke, litt skuffet. De har gått langt, og det er sent på ettermiddagen.

Tomm W. Christiansen, Aftenposten

Dyrene er noen luringer! De kjenner skogen best, så den lille gjengen gir opp å finne dem i dag. Men den store jaktsesongen har bare så vidt startet, og Loke gleder seg til mer tid med onkel Bjørn, farfar og Simba!