Kjemper for språket sitt
– Hvis man ikke gjør noe for kvensk nå, kommer det til å dø ut. Det er nå eller aldri, sier Villen (11). Slik vil hun redde språket sitt.
– Snakk med besteforeldrene eller foreldrene dine om noen av forfedrene dine kom fra Finland. I så fall er det stor sannsynlighet for at de snakket kvensk eller skogfinsk, sier Villen (11).(Foto: Monica Strømdahl )
– Du må ikke tenke at noen andre kommer til å redde det kvenske språket, for slik er det ikke, dessverre. Du må bare gjøre det selv, sier Villen (11).
Hun bor i Nordreisa i Troms og Finnmark fylke.
Kom fra Finland
For flere generasjoner siden kom familien hennes fra Finland. De snakket kvensk. Men de som bestemte i Norge, sa at kvenene bare skulle snakke norsk. Derfor sluttet kvenene nesten å snakke kvensk, og de lærte ikke språket videre til barna sine.
Men nå sier de som bestemmer i Norge, at kvensk er et viktig språk. I år var første gang kvenfolkets dag ble markert over hele landet.
– Det er helt fantastisk. Det er rekord! Jeg hadde aldri sett for meg at det kvenske flagget skulle brukes i Moss og mange andre plasser, sier Villen.
Om kvenene
- For 200 og 300 år siden flyttet flere kvener fra Finland til Finnmark i Norge.
- De snakket kvensk, som ligner på finsk.
- I dag er det kanskje noen hundre som snakker kvensk godt, og 8000–15.000 som kan litt kvensk.
- Kvener/norskfinner er en nasjonal minoritet. Det betyr at språket og kulturen deres skal få ekstra beskyttelse.
Kilder: snl.no, Anitta Viinikka-Kallinen
Kvenfolkets dag feires 16. mars. Dette er kvenflagget med kvenrosen på.(Foto: Monica Strømdahl )
Dette kan hjelpe
Villen vil at kvensk skal bli mer brukt. Dette er noe av det hun ønsker seg:
- Kvensk språk på melkekartongene
- Innhold på NRK Super, spill og Youtube på kvensk
- Flere bøker for større barn på kvensk
- At Aftenposten Junior skrev om kvensk språk og kultur
- Og ikke minst at det ble lettere for barn å lære kvensk på skolen
På kvenfolkets dag lærer alle barna i klassen noen kvenske ord. Lintu betyr fugl, tyttö (uttales duddø) betyr jente, poika (uttales boiga) er gutt. (Foto: Monica Strømdahl )
Kjempet på skolen
Villen får kvensk-undervisning på Teams sammen med noen andre elever på skolen sin.
– Det var vi selv som gikk til lærerne og sa at vi ville lære kvensk. Men det tok himla lang tid, sier Villen.
Hun forteller at de måtte mase for å få Teams-innlogging, riktige bøker og et stort nok klasserom.
– Jeg har sagt unnskyld for at vi ikke fikk til alt med én gang, sier rektor Merete Rasmussen.
Hun er stolt av at Villen og de andre elevene forteller hva de synes er problematisk. Slik kan de lage gode løsninger sammen.
Kan redde språket
– Villen og medelevene hennes kan redde kvensk, sier Anitta Viinikka-Kallinen.
Hun jobber med kvensk på Universitetet i Tromsø.
Hun sier at det ikke trengs tusenvis av personer.
– Språket overlever hvis barn og ungdommer bryr seg om det, sier hun.
Villen lager en himmeli, en type pynt som er vanlig i kvensk kultur.(Foto: Monica Strømdahl )
Villens yndlingsord på kvensk
- Tulitikku – fyrstikk (uttales dole dikko)
- Tulitikku automatikku – lighter (uttales dole dikko aotomatikko)
- Pumpuliukko – tullgubbe (uttales bompliokko)
- Hyvää päivää – god dag (huve beivi)
- Tulle tänne – kom hit (dolle denne)
Sammen med teatergruppen sin synger Villen på kvenfolkets dag. Villen elsker teater og elsker kvensk. Hun liker å gjøre de to tingene sammen. Når hun blir stor, vil hun bli skuespiller.(Foto: Monica Strømdahl )
Får kommentarer
Mange i bygda vet at Villen kjemper for det kvenske språket. De fleste synes det er bra. Men noen sier ting som:
- Hvorfor gidder du å lære kvensk?
- Hva er vitsen?
- Det kommer til å dø ut.
- Ikke gidd!
– Før ble jeg litt lei meg når jeg hørte sånt. Men nå tenker jeg at jeg må drite i det, sier Villen.
Faktisk får hun bare enda mer lyst til å snakke kvensk.
– Jeg mener at de som sier sånt, tar veldig feil. Vi har en stor mulighet! Hvis man bare vil, kan man klare alt.
Mange kom for å høre på da Villen og de andre sang på kvensk. – Vi er jo så stolt av deg, sier bestemor.(Foto: Monica Strømdahl )
- Skrevet av:
- Kristin Storrusten
- Først publisert:
- Sist oppdatert: