Gå til innhold
Aftenposten junior skole
Aftenposten junior skole

– Det er ikke nok bøker om transpersoner

En ung person med kort, lyst hår med blå lugg, sort jakke og sort bøttehatt står foran en svart vegg med et neonskilt der det står "dette skjer".

Mac (14) har brukt det han selv har opplevd, til å hjelpe forfatteren av en ny barnebok. (Foto: Elin Fjelldal )

Barnebøker om transpersoner er alltid triste, mener Mac. Nå har han gitt sine råd til en forfatter av en ny barnebok.

Da Mac (14) ble født, fikk han et jentenavn. Men så lenge han kan huske, har han følt seg som gutt.

– Alle trodde at jeg var en jente. Men hodet mitt, hjernen min, er en guttehjerne, sier Mac.

Mac er ikke alene om å oppleve dette. Likevel har han aldri funnet bøker med fortellinger han kan kjenne seg igjen i. Det synes han er leit.

– Det er ikke nok bøker om transpersoner. Særlig ikke barnebøker, sier Mac.

Ulike karakterer

Camilla Otterlei har skrevet flere barnebøker. Hun synes flere bøker burde ha litt annerledes karakterer, slik som i virkeligheten.

I sin nyeste bok bestemte hun seg for å skrive om en transgutt.

Tiril er moren til Mac og har laget tegningene til boken. Hun ble glad for at boken fikk en karakter som har opplevd det samme som Mac.

Barn som opplever at de kanskje er litt annerledes, kan bli redde. Og foreldrene deres kan bli redde. Å lese en bok som forteller at det kan gå fint, kan hjelpe.
Tiril Valeur (Foto: Elin Fjelldal)

Sa sin mening

Da «Regnbuesommer» var ferdig, leste Mac boken og sa hva han syntes. Detaljer som hvordan karakteren Aaron oppfører seg og snakker, er viktige for at andre transpersoner skal kunne kjenne seg igjen, mener han.

En kvinne med kort, lyst hår, hårbånd og rosa strikkegenser smiler mot kameraet.

Camilla Otterlei har skrevet boka «Regnbuesommer». Hun synes det er på tide at en karakter i en bok skal kunne være trans, uten at hele handlingen må dreie seg om det. (Foto: Elin Fjelldal )

Triste historier

Når Mac har lest andre bøker om transpersoner, handler de om transkvinner.

– For meg er det vanskelig å identifisere meg med dem, for jeg vil jo på en måte det motsatte av det de vil, sier Mac.

Dessuten synes Mac at mange av disse bøkene bare handlet om vanskelige opplevelser.

Håper boken kan hjelpe

Da Mac fikk et guttenavn, reagerte de flest fint. Men noen stilte ubehagelige spørsmål om veldig private ting. Ikke alle mente å være frekke, noen var bare veldig nysgjerrige. Derfor synes Mac boken er viktig. sier Mac.

Å kunne lære bort ting så enda flere folk kan være aksepterende og forstå, det liker jeg så godt!
Mac (Foto: Elin Fjelldal)
Illustrasjon av en jente med mørkt, langt hår, som kikker opp mot et soveromavindu, der en gutt med svart sleik synger inn i en mikrofon.

REGNBUESOMMER: Da ferien er over, begynner en ny gutt i klassen til Simone: Aaron. Han liker musikken til Elvis, er et kattemenneske – akkurat som Simone – og hun blir etter hvert interessert i ham. Men så finner Simone ut at Aaron hadde et jentenavn før. Og dette gjør henne nysgjerrig...(Foto: Tiril Valeur )

Flere tar kontakt

Ingun Wik er avdelingsleder ved Helsestasjonen for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo. Der kan de mye om kjønn og identitet.

Hun forteller at flere barn og foreldre kommer til dem med spørsmål om kjønn nå enn tidligere.

Det er egentlig naturlig at flere tar kontakt. Folk begynner å bli bedre kjent med begreper og mulighetene som finnes, og de hører om andres historier.
Ingun Wik (Foto: Privat)

Spørsmål og svar om kjønn og kropp

Ingun Wik arbeider som avdelingsleder ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo. Der har de mye kunnskap om kjønnsidentitet og det å være trans.

Hvordan vet man om man har kjønnsinkongruens?

– Mange beskriver en følelse av at «noe ikke stemmer», men ikke at de nødvendigvis er født i en «feil kropp». Kroppen er jo deres, men de opplever å ha fått tildelt feil kjønn ved fødsel. Når vi blir født, får vi bestemt kjønn på bakgrunn av hvordan tissen vår ser ut, men det er ikke denne som bestemmer. Det er det vi føler i kroppen.

Kan man endre på kroppen sin?

– Ja, man kan stoppe puberteten slik at den ikke utvikler seg inn i en uønsket retning. Man kan deretter hjelpe kroppen til å utvikle seg i en ønsket retning, enten i en «jente-» eller «gutteretning». Ikke alle ønsker å være enten eller, dette er også like fint.

Når kan man gjøre det?

Det er best å stoppe puberteten tidlig, før den rekker å utvikle seg i en uønsket retning. Siden puberteten starter på forskjellige tidspunkter hos hver enkelt, må dette bestemmes individuelt. Når man blir cirka 16 år, kan man starte på nye hormoner. Og når man blir cirka 18 år, kan man ta operasjoner.

Hvem kan jeg snakke med hvis jeg har spørsmål om kjønnsidentiteten min?

En voksen du stoler på, eller helsesykepleier på skolen din. Du kan også kontakte ichatten.no eller ta kontakt med Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) på 481 13 013.

Skrevet av:
Elin Fjelldal

Først publisert:

Sist oppdatert:

Kanskje du også liker dette

Vi ønsker oss dine tanker om denne siden!

Noe du vil dele med oss?