Gå til innhold

– Det er gøy å være med vennene mine på fritiden

En gutt sitter i en rullestol med en stor, svart jakke på en grønn fotballbane med en hvit fotball foran seg.

Liam spiller i en rullestol som vanligvis brukes i innebandy. Men den fungerer bra på fotballbanen også, sier han.(Foto: Stig B. Hansen, Aftenposten )

Liam ble født med en sjelden sykdom. Men det stopper ham ikke fra å sparke fotball med vennene sine.

Liam har ballen og suser oppover den grønne kunstgressbanen. Banen på Hessa i Ålesund lyser opp i mørket. Så hører man et voldsomt bråk.

– Liam! Liam!

Alle vil ha ballen. Barna roper i munnen på hverandre, ler, faller og reiser seg opp igjen for å storme mot ballen.

Men Liam spiller fotball på en litt annen måte.

Flere gutter sitter sammen i ulike farger på draktene, mens en gutt i rullestol sitter ved siden av med oransje fotballsko.

Laget møtes én til to ganger i uken for fotballtrening.(Foto: Stig B. Hansen, Aftenposten )

Et nært bilde av oransje fotballsko i en rullestol som har en metallstang foran en bue der føttene hviler. En hvit fotballball står på siden.

Liam kan dytte ballen fremover med den lille stangen foran på rullestolen. Men han kan også bruke buen som står rundt.(Foto: Stig B. Hansen, Aftenposten )

Scoret mål

Han spiller nemlig fotball i en rullestol. En slags liten racer-rullestol.

Den er lavere og beveger seg fortere fra side til side. Liam scorer også mål. Eller litt, sier han beskjedent.

– Du har jo scoret noen bra mål! sier pappa Thomas.

Liam smiler forsiktig.

Da vi spilte på små mål, var det noen som skøyt på rullestolen så ballen gikk inn i mål!
Liam (Foto: Stig B. Hansen, Aftenposten)
En gutt smiler mens pappaen holder rundt ham og rullestolen. Begge har svarte luer og svarte jakker på.

Liam og pappa Thomas reiser sammen til fotballtreningene. (Foto: Stig B. Hansen, Aftenposten )

Født med en sykdom

Tiåringen er født med sykdommen spinal muskelatrofi. Det gjør at han er svakere i musklene enn andre barn. Han har sittet i rullestol siden han var 1,5 år gammel.

Men det har ikke stoppet Liam fra å spille fotball, og han gleder seg stort til hver trening. Han kan derimot ikke være med på alt.

– Når vi trikser med ball, for eksempel. Men da gjør jeg gjerne noe annet, sier han.

Finner løsninger

Pappa Thomas kikker på sønnen sin med stolthet i blikket.

– Han finner løsninger og har en fin kompisgjeng rundt seg, sier han.

– Det er gøy å være med vennene mine på fritiden, sier Liam.

Mange gutter står sammen i et lagbilde med ulike farger, mens gutten Liam sitter foran i rullestolen.

Det er livlig og god stemning på fotballbanen på Hessa i Ålesund. Her er Liam med alle lagkameratene.(Foto: Stig B. Hansen, Aftenposten )

Gutten i rullestol har en gønn vest over den sorte jakken. Andre barn går forbi med svarte shortser og bukser.

Liam stortrives på fotballbanen.(Foto: Stig B. Hansen, Aftenposten )

– Mennesker som alle andre

Ingrid Thunem er styreleder i Unge funksjonshemmede. Thunem har også en muskelsykdom, slik som Liam.

Hun mener det er svært viktig at det finnes gode idrettstilbud for alle.

Mennesker som ikke kan gå, er like mye mennesker som alle andre. Det er bare en liten del av deg som person.
Ingrid Thunem (Foto: Jenny Myrstad)

Thunem mener også det er viktig å føle seg som en del av det sosiale fellesskapet.

Fortsatt et problem

Men det er ikke alle barn som er like heldige som Liam. En rapport fra Redd Barna i fjor viser at flere barn med funksjonsnedsettelser opplever mobbing.

Mange føler seg også utenfor på fritiden, kommer det frem i rapporten. Men ifølge FN og norsk lov har alle barn og unge rett på lek og fritid.

Barn med nedsatt funksjonsevne

  • Omfatter flere grupper: barn med synshemming, bevegelseshemming, hørselshemming, utviklingshemning og funksjonsnedsettelser.
  • Flere med langvarige sykdommer kan også oppleve funksjonshemninger.
  • Det som er felles for alle, er at de møter på forskjellige utfordringer. Både fysisk, men også med å delta på sosiale ting. Det kan gjøre det vanskelig å føle seg som en del av samfunnet.

Kilde: Redd Barna, rapport 2021

Skrevet av:
Mina Madeleine Nystuen

Først publisert:

Sist oppdatert:

Kanskje du også liker dette