Juniorrådet: Å snakke seg selv ned

Barnestemme: På aktivitetsdagen, når man skulle løpe, gjett om jeg snakket meg ned. Jeg sa jeg kommer til å faile, jeg kommer til å faile, jeg kommer til å faile, jeg kommer til å faile, sa jeg tusen ganger. Og det gjorde jeg.

Synne: Hender det at du snakker deg selv ned? At du tenker at du ikke er flink nok på skolen? Ikke fin nok? Ikke rask nok? At alle andre er bedre enn deg? Nå skal det handle om å snakke seg selv ned. Og jeg har møtt noen sjetteklassinger i Asker som forteller om episoder der de opplever dette. Men de deler også hvordan de løser det. Jeg heter Synne, og velkommen til en ny episode av Juniorrådet. Vil dere ha vann, eller jeg glemte å spørre om det i pausen. Nå sitter vi inne i et glovarmt møterom i tredje etasje på Hagaløkka skole. Ute er det nærmere 30 varmegrader. Har dere følt noen ganger at dere ikke er gode nok?

Barnestemmer: Det har jeg faktisk mange ganger. Hver dag tenker jeg at jeg ikke er bra nok. Og at andre ikke kommer til å like meg hvis jeg ikke har de peneste klærne. Moren min sier at Thea du bruker så lang tid på morgenen å finne klær. At du kommer til å dø av dem. Nei, ikke dø, men du kommer til å bli deprimert hele livet hvis du skal fortsette sånn her. Hvor du står og krangler over klærskapet ditt hver morgen. Man blir jo veldig sliten av det. Skulle tenke på hvordan man ser ut og hvordan man klærer seg, blir man veldig matt av det. Da har man ikke energi til det andre man har lyst til. Jeg skal starte på basketball. Og jeg øver nesten hver dag for å bli like god som de andre. Og hvis jeg ikke er god nok, da får jeg press meg om å øve mer. Sånn at de andre synes jeg er god. Jeg er litt enig med det med klær. Før gikk jeg ikke så mye med merkeklærer. Jeg gjør ikke det så mye nå lenger. Og da ville jeg ikke gå ut. Fordi alle vennene mine hadde klær og var gode i sporter.

Synne: Du vil ikke gå ut hvis du ikke har merkeklær, mener du det?

Barnestemme: Jeg gikk ikke ut så ofte. Jeg følte at folk ikke likte meg. På grunn av hva jeg hadde på. Og hvilken sporter jeg spilte. Og hvor god jeg var i det og greier. Det er det samme hvilke klær man bruker. Klær er klær, så jeg kan gå med en rosa bukse og en blå T-skjorte. Jeg er fornøyd. Eller gå i bikini.

Synne: Har du gått i bikini?

Barnestemmer: Det var en gang vi var hjemme hos vennen min. Så var det en overnatting, så lekte vi nødt eller sannhet. Så måtte jeg ta av meg bikini. Var bikinien tigerformet eller noe sånt? Nei, den var faktisk gul med blå prikker på seg. Å, herregud!

Synne: Nå sitter jeg i bilen på vei ut av Oslo. For å besøke helsebroren. På grunn av korona kan vi ikke sitte inne i lydstudio i Aftenposten. Så derfor har jeg tatt turen. Kommer jeg frem her? Hei, hei! Skal vi bare sette oss inn?

Per Arthur: Ja.

Synne: Hva kan man gjøre for å bli mer glad i seg selv?

Per Arthur: Sånn som jeg pleier å si til veldig mange. Jeg spør dem, hvem er den viktigste personen i livet ditt? Veldig mange sier mamma eller pappa. Riktig svar på dette er deg selv. Det er kun du som er med deg selv hele tiden. Da er det kjempeviktig å gi deg selv komplimenter uansett.

Synne: Men selv om man ikke føler seg fin, hjelper det å si at man er fin?

Per Arthur: Ja, for det er ikke alltid vi føler oss fin.

Barnestemmer: Hvis vi har en prøve, da er det for eksempel 40 spørsmål. Da skriver de 37 av 40, eller 20 av 40. Hvis jeg får mindre poeng enn de andre i klassen, da føler jeg at jeg ikke er god nok. Og da må jeg øve mer. Så jeg får litt press på det. Og da folk spør meg hva jeg får, da vil jeg på en måte ikke si det.

Synne: Hvis dere tenker sånn, alle andre er bedre enn meg, jeg kommer aldri til å få det til. Hva gjør dere når dere får sånne tanker?

Barnestemmer: Hvis jeg tenker sånn, kan det hjelpe å bare gå bort til hunden min. Kose litt med han. Eller trene med han, eller noe sånt. Prøve å tenke på noe positivt. Og hvis du har en hund, så kan du trene med den. Hør på musikk. Det kan hjelpe. Hvis du har dårlig selvfølelse, så kan du høre på musikk. En glad musikk, eller noe sånt. Det kan hjelpe å høre på musikk. Nei, det er ikke det. Jeg kan ikke leve uten musikk. Jeg hører ikke musikk hele tiden jeg går med det. Hjemme fra skolen, med skolen, hjemme, i dusjen, i bilen, overalt.

Synne: Hjelper det på dårlig selvfølelse?

Barnestemmer: Ja, det hjelper egentlig ganske mye for meg. Fordi jeg er ganske glad i musikk. Og jeg hører på tekken, fordi jeg bryr meg mer om teksten. Enn bare beaten og greier. Så da skjønner jeg teksten, og da kan det være noe positivt i den. Og da kan jeg få minner. Og plutselig så er det bedre. Hvis man har en veldig god venn, så kan man FaceTime en venn. Eller noe sånt, og snakke med de. Og da kan du liksom ... Du må jo ikke fortelle om det. Men hvis du bare snakker med de, og de har lyst til å snakke med deg, så vet du at hvis noen har lyst til å snakke med deg, så er det jo bra nok. Jeg pleier jo å snakke med moren og faren min. og de gir meg råd. For de har jo også vært der. På det tidspunktet at du liksom føler deg ikke god nok. Men jeg pleier bare å tenke at ja, jeg er god nok. Og folk liker meg for den jeg er. Og ikke noe annet.

Synne: Men det er jo veldig rart om man er god i alt. Det er jo ingen. Hva skal man gjøre når man faktisk er dårlig i noe?

Per Arthur: Akseptere det. Rett og slett. Du kommer ikke til å være god i alt. Men det gjør ingenting det. Vær god i det du har lyst til å være god i.

Barnestemme: På aktivitetsdagen. Jeg hadde egentlig lyst til å ta sølv for å være helt ærlig. Fordi det er det høyeste man kan ta i sjette. Men jeg fikk jo ikke det til da.

Synne: Var du fornøyd likevel?

Barnestemme: Ja, egentlig. For jeg gjennomførte, og det var glovarmt. Men det var sikkert folk som hadde en verre dag enn meg.

Per Arthur: Det der, tenker jeg, er veldig mange som vi nødt til å ta litt lærdom av. For det er ikke alltid at vi får det til. Selv om vi prøver så hardt vi kan. Og når det skjer så må vi jo fortsatt være fornøyd med det at vi prøvde.

Barnestemmer: Man kan jo ikke måle seg med de beste i verden og de beste i Norge. Eller de beste i klassen eller et eller annet. Man kan jo ikke måle seg med de alltid, fordi da føler man seg dårlig. Man kan ikke måle seg med de alltid, for da føler man seg jo dårlig. Man kan jo måle seg med seg selv. Tenke at, har jeg blitt bedre? Hvis man er god i en ting, så kan man jo ikke si, jeg er så flink, du er så dårlig. For da blir det jo verre. For andre skal jo ikke trykke andre ned heller. Hvis man har dårlig selvfølelse kan man jo trykke andre ned for å føle seg bedre selv. Men det blir jo ikke noe bedre. Det er jo også litt det at dårlig selvfølelse kommer tilbake alltid. Så må du komme deg ut av det. Men det er jo egentlig bare det å gjøre noe du liker og noe du føler du er god i. Hvis man først ikke får til noe, så blir man bare surere eller mer lei seg for hver gang man prøver, så må man liksom tenke, da stopper jeg å prøve noe. Så gjør jeg noe jeg er god til. Og så kan jeg heller prøve igjen og prøve å bli bedre en annen dag. For eksempel, hvis du er et sted, så blir du veldig mast på. Masse greier og sånt. Hvorfor det? Og så tenker du, åh, hvorfor gjør jeg det og det og det? Da pleier jeg egentlig bare å spille Fortnite. På Fortnite kan du spille med andre venner, og da tenker du på noe helt annet. Du tenker virkelig på noe annet. Livet er for kort, da. Du kan liksom ikke bare hate på deg selv. Det er bedre å elske deg selv og dø av at du elsker deg selv, enn å dø av at du hater deg selv. Og da får du et mye bedre liv også.

Synne: I denne episoden hørte du barn fra Hagaløkka skole i Asker og helsebroren. Jeg heter Synne. Takk for at du hørte på juniorrådet. Håper vi høres igjen!