Gå til innhold

Du må logge inn før du kan kose deg med denne artikkelen.

Vil du vite mer om Aftenposten Junior skole?

Les mer om tjenesten her.

Spør eksperten

Hvorfor lyser en lyspære?

Hei, Andreas!

Hvorfor lyser en lyspære?

Hilsen Nora (7)

  • Spør eksperten
  • Aftenposten Junior
  • Boks 1178 Sentrum
  • 0107 Oslo
En lyspære som henger ned og bakgrunnen er helt svart.
Fysiker

Andreas Wahl

Andreas er fysiker. Han kan masse om naturvitenskap. Han er også i Guinness' rekordbok, sammen med Aftenposten Junior.

Hei!

Takk for et lysende spørsmål, Nora! Jeg skal prøve å forklare hvordan gamle og nye lyspærer virker.

De første lyspærene som ble funnet opp, var glødepærer. De brukes fortsatt mange steder. Og de lyser ved å gløde.

Må ikke bli for varmt

Når vi sender strøm gjennom ledninger i huset, passer vi på at metallet i kabelen er tykk nok til at det ikke blir varmt. For hvis du sender strøm gjennom en tynn tråd med metall, kan den bli varm. Faktisk så varm at den begynner å gløde.

Testet forskjellige metaller

En gammeldags lyspære er en metalltråd som gløder – med glass rundt for å beskytte deg og metalltråden. Typen metall er viktig. For 150 år siden testet smarte folk ut forskjellige metaller. Noen glødet kjempefint, men smeltet helt bort etter kort tid. Andre kunne gløde i lang tid, men med et svakt, rødt lys.

Til slutt fant vi noen metalltyper som både lyser bra og tåler å gløde i mange tusen timer. Vi fant også ut at vi kunne få metalltråden til å vare lenger hvis vi fylte en spesiell gass på innsiden av glasset.

Bruker lite strøm

Moderne lyspærer bruker mindre strøm og lyser på andre måter. Men de er fortsatt ofte laget av glass, metall og gass. I noen pærer får strømmen gassen til å lyse opp. I led-pærer sendes strømmen gjennom en halvleder. Det er et materiale som leder strøm halvbra. Ikke bra, som metall. Ikke dårlig, som plast. Men midt imellom.

Fordelen med led er at de bruker veldig lite strøm, de tåler mye før de blir ødelagt, de er bitte små og kommer i alle regnbuens farger.

Hilsen Andreas

Skrevet av:
Andreas Wahl
Først publisert:
Sist oppdatert:

Kanskje du også liker dette