Gå til innhold

Spør eksperten

Pandemier i gamle dager

Hei, Andreas

Jeg vet at det var pandemier i gamle dager, men hva gjorde de for ikke å smitte hverandre og få det til å slutte?

Hilsen Aila (8)

  • Spør eksperten
  • Aftenposten Junior
  • Boks 1178 Sentrum
  • 0107 Oslo
Tegning av en mann utkledd nesten som en skummel fugl, med frakk, et slags nebb og en stokk med pose over ryggen går forbi en mor og et barn som ser skremte ut, og som sier "hysj, det er pestlegen".
Fysiker

Andreas Wahl

Andreas er fysiker. Han kan masse om naturvitenskap. Han er også i Guinness' rekordbok, sammen med Aftenposten Junior.

Hei, Aila!

Det er helt riktig at vi hadde pandemier i gamle dager også. Og de tok slutt.

En del av de tingene vi har gjort under korona-pandemien, har vi faktisk lært fra tidligere pandemier: å holde avstand til hverandre, ikke møtes mange mennesker på ett sted, å vaske hender oftere og bli hjemme hvis vi føler oss syke.

Spanskesyken

Aller mest har vi lært av den forrige store pandemien i verden, spanskesyken. For hundre år siden ble millioner av mennesker over hele verden smittet med en ny type influensa. Den fikk navnet spanskesyken, fordi man i starten trodde den startet i Spania. Verden hadde ikke gode nok medisiner eller vaksiner til å hjelpe folk, og veldig mange døde.

Mindre kunnskap

Men vi har hatt pandemier før det også. Eller pest, da. Svartedauden, for eksempel, som herjet i Norge for 670 år siden. Den gang visste vi mye, mye mindre om hvordan bakterier og virus virker.

Pestleger

Det kan vi se på bilder av pestleger. En pestlege var en egen type lege som gikk fra hus til hus for å behandle pest. For å beskytte seg selv og andre fra smitte hadde legen på seg en lang, svart frakk som var laget av en slags voksduk. Den lignet ikke på smittevern-draktene vi så da vi tok koronatest, men fungerte litt på samme måten. Ganske smart.

Det lange nebbet ser rarere ut. Nesten som en fugl! Tanken var den samme som for ansiktsmasker i dag, nemlig å ikke bli smittet. Men den gang hadde de ikke oppdaget bakterier og virus. De trodde det var lukten som var smittsom. Derfor stappet de nebbet fullt av krydder, urter og andre ting som luktet godt.

Masken hadde bare to små hull å puste gjennom og to hull til å se gjennom. Øyehullene var ofte dekket med rødfarget glass, fordi de trodde smitte kunne spre seg bare ved å se på pasienten. Til drakten hørte det også en stor hatt, som skulle hjelpe til å holde smitte unna.

Holdt avstand

En annen måte drakten virket, var at folk holdt avstand. Det ville kanskje du også gjort hvis du møtte en sånn pestlege langs skoleveien? Folk så på god avstand at en pestlege var på vei, og kunne styre unna. På den måten ble færre folk smittet.

Hilsen Andreas

Skrevet av:
Andreas Wahl
Først publisert:
Sist oppdatert:

Kanskje du også liker dette