– Jeg blir litt flau av at jeg ler hele tiden

Penelope: Hvordan var det å være med i «Mesternes mester»?

– Kjempegøy! Det føltes som å være på leir med en kul gjeng. Det er ikke så ofte voksne får pusse tennene sammen! Det var trist når noen røk ut, og vi har gruppechat sammen nå.

Camilla Gjersem takket ja til «Mesternes mester» for å vise at kunstløpere ikke «bare danser litt», men trener hardt og kan gjøre det bra.

Eliana: Hva er det flaueste du gjorde på TV?

– Jeg blir flau av at man hele tiden hører latteren min! Og så synes jeg det var litt pinlig at jeg ikke klarte å svømme og sykle så bra. Men ja, det er jo fint å vise at man er god på noen ting og ikke på andre.

Finn det som er gøy

Hussein: Har du tips for å bli proff?

1. Vær tålmodig. Jobb dag for dag, og så får du uttelling til slutt

2. Ha det gøy!

3. Jobb sammen med andre.

Hassan: Ble du glad da du ble proff?

– Jeg var veldig glad for å gjøre det jeg elsket hele tiden. Kunstløp er en blanding av balanse, bevegelighet, koordinasjon og spenst, og så skal du uttrykke følelser samtidig.

Hussein: Var det et øyeblikk da du skjønte: «Nå har jeg klart det»?

– Nei, jeg så hele tiden fremover. Da jeg sluttet, fortalte folk at jeg hadde vært en av Norges beste gjennom tidene, var jeg bare sånn hæ? Det tenkte jeg ikke på.

Tvillingsøsteren

Tvillingsøsteren Anne Line drev også med kunstløp.

Hassan: Hvordan var det da du ble bedre enn henne?

– Hun var bedre enn meg, det var hun som kom til OL! ler Gjersem.

Men hun sier at det var fantastisk å ha en tvillingsøster som hadde den samme lidenskapen.

– Kunstløp er veldig lite i Norge, så hvis vi skulle bli gode, var vi helt nødt til å jobbe sammen. Og så kunne vi krangle om andre ting, hvis hun tok klærne mine eller noe sånt!

Hassan og Hussein er tvillinger. De forteller at de prøvde å bytte klasser en gang.

– Det har ikke vi gjort, men vi dro ofte til forskjellige steder og konkurrerte. Da kunne jeg møte fremmede mennesker som ga meg en klem fordi de trodde jeg var Anne Line, sier Gjersem.

Kunne blitt et par

Da Camilla Gjersem var liten, trente hun for å gå i par, altså med en gutt. Men det er ikke så mange norske gutter som går på skøyter.

– Treneren min planla å skaffe en russisk gutt som skulle bo hjemme hos oss, men det sa mamma nei til!

– Jeg skjønner moren din sitt valg, man må bli litt mer kjent, ikke bare å hente en gutt og si: Vær så god, denne er til deg, sier Eliana.

– Litt rart å ha en random gutt i huset ditt, hvor gammel var du? spør Penelope.

– 10 år, og han hadde vel vært 15 eller noe. Og så gå og leie ham hele dagen på skøytebanen ... Nei!

Gjersem ler igjen. Hun er fornøyd med at det ble som det ble.