Ble Norges første astronaut

2. Klar for oppskytning

På forhånd var jeg redd for at jeg skulle få så høy puls at jeg ikke kunne høre noe. Og det trengte jeg å kunne! Men da jeg satt i utskytningsrampen, var jeg bare avslappet.

Vi gjennomgikk en sjekkliste som tar 2,5 timer. 40 minutter før oppskytning begynte de å fylle på drivstoff. Da føltes det som raketten fikk liv. Raketten vår var av typen Dragon, og det var virkelig som å sitte på en drage med puls. Det føltes som Dragetreneren!

Så måtte ventiler åpnes for å slippe ut oksygen. Da var det som dragen blåste ut røyk, og det kom i rykk. Jeg kunne ikke se ut av vinduene, men jeg kjente hvordan dragen begynte å puste og slå med vingene. Det var så mye kraft at vi umulig kunne bli værende. Vi måtte skyte av gårde!

3. På vei opp

Det tar ni minutter å komme seg i bane rundt jorden. Det er over veldig fort, men ni minutter kan også føles veldig lenge.

Først er målet å komme seg over Kármán-linjen, der verdensrommet begynner. De 100 kilometrene går fort! Atmosfæren blir som en vegg vi må dytte gjennom. Dette er det mest kritiske punktet for eksplosjon og kalles MaxQ.

Trykket her er høyt – det er som om 3 bestevenner sitter på brystkassen din. Så hopper de av deg! I 11 sekunder er du vektløs. Alt støv løfter seg opp rundt deg. Så skyter vi fart, og da blir det brått som om nesten fem venner sitter på deg ...

Jeg fokuserte på ikke å besvime. Jeg trakk pusten og klemte rumpa sammen. Så slapp vi den siste bæreraketten, og da var vi i bane.

4. I bane rundt jorden

Vi tok frem isbjørnkosedyret Tyler for å se at vi var vektløse. Han fløt!

Vi var i bane i tre dager og fjorten timer. Da gjorde vi mange eksperimenter for å finne ut hvordan mennesker kan klare seg i verdensrommet.

Vi var det første romskipet som fløy i bane over Nordpolen og Sydpolen. Jeg så både Norge og Svalbard. Planeten vår så faktisk litt fremmed ut fra verdensrommet. Den var ikke så blå. Den var mest frosset og hvit.

Jobben min var å være fartøysjef, så jeg hadde ansvar for at alle var trygge underveis.

5. Tilbake på jorden

Det var som om kroppen hadde glemt hvordan tyngdekraft fungerer. Jeg brukte to dager før jeg kunne gå ordentlig igjen. Og rommet rundt meg sluttet ikke å sveve.

Maten i verdensrommet smaker ikke så mye. Det er som å være forkjølet. Det første jeg spiste da jeg kom tilbake, var Freia melkesjokolade. Mmmm! Helt himmelsk! Det er den beste sjokoladen jeg har spist.

Før jeg reiste til verdensrommet, tålte jeg lite drama. Nå tåler jeg null. Verden er for skjør til at vi skal krangle om uvesentlige ting. Jeg vil at vi skal jobbe sammen i en gruppe. Vi oppnår ikke noe alene.