– Jeg liker når det går super-duper-mega-fort
Eirik er godt sikret når han skal klatre opp i høydebanen.(Foto: Charlotte Førde Skomsøy, Aftenposten )
Eirik (9) er født blind. Og han elsker fart og spenning.
Eirik balanserer på en komplisert bane mange meter over bakken. Pappa roper ut instruksjoner til Eirik, som må føle seg frem. Noen steder mangler det trinn, eller klossene han skal stå på, er ustabile.
Det er viktig at faren ikke roper ut altfor mange instruksjoner, da blir det bare surr i hodet. Poenget er jo at Eirik skal klare det mye selv. Og det gjør han.
Eirik synes ikke høydebanen er skummel. (Foto: Charlotte Førde Skomsøy, Aftenposten )
Denne uken er han på leir på Hurdal syn- og mestringssenter. Der er det spill og leker, zipline, kanoer og mye annet gøy. Eirik har vært på leir her siden han var to år gammel. Noen ganger sammen med andre barn som er blinde eller ser lite. Andre ganger er han her sammen med familien sin fra Bremanger i Vestland.
Storebror Simon (11) er med på leir.(Foto: Charlotte Førde Skomsøy, Aftenposten )
Eirik elsker å kjøre tube som blir dratt av en båt.(Foto: Charlotte Førde Skomsøy, Aftenposten )
Store høyder og høy fart
Eirik synes det er gøy med store høyder og høy fart. Det er megakjekt å bli dratt etter en båt som kjører fort. Han skulle ønske han fikk kjøre enda fortere.
– Jeg liker ikke når ting går sakte. Jeg liker når det super-duper-megafort, sier Eirik.
I fornøyelsesparker tar han alle karuseller og berg og dalbaner han er stor nok for.
– Men det er annerledes når jeg ikke kan se. For eksempel på Speedmonster på Tusenfryd kjenner jeg det ikke før det stuper utfor, sier han.
Stokken er stort sett alltid med. Eirik kaller stokken sin «finnepinnen».(Foto: Charlotte Førde Skomsøy, Aftenposten )
Klarer dette
Eirik liker høydebanen. Men det er ikke bare enkelt når man ikke kan se, fordi man vet ikke hvor hindrene starter og hvor de slutter, forteller han.
– Det gjelder å tenke at dette klarer jeg, sier Eirik.
Han faller ikke ofte, men det har skjedd noen ganger. Da blir han hengende og dingle i luften, og leir-lederne må heise ham opp igjen. Men det er ikke skummelt å falle, sier Eirik.
– Det er bare morsomt, sier han.
Eirik kan høre hvor treet er når lydene fra stokken som treffer bakken, slås tilbake fra treet.(Foto: Charlotte Førde Skomsøy, Aftenposten )
Bruker hørselen
Men hvordan vet han hvor han skal gå?
Eirik har en hvit stokk, som han kaller finnepinnen. Han hører hvor ting er, ved å lytte til ekkoetlyd som kastes tilbake fra ting den treffer. For eksempel kan lyden til stokken hans som treffer bakken, fortelle ham at det er et tre på høyre side.
– Jeg bruker hørselen hele dagen lang. Jeg har superhørsel, sier Eirik.
- Skrevet av:
- Tuva Hilton
- Først publisert:
- Sist oppdatert: