Forklart Junior: Kjøpepress av reklame

RAGNHILD: Har du noen gang fått opp en reklame, og du har så sykt lyst på det der, og du må bare ha den tingen nå, eller lage den iskaffen fra Tiktok nå? Det er fordi de som lager reklamene vil at du skal ha lyst på det. Men hvorfor vil de det?

[INTRO MUSIKK]

RAGNHILD: Du hører på Forklart junior, en nyhetspodkast for barn. Jeg heter Ragnhild Telise Kristoffersen, og jeg jobber som journalist i Aftenposten junior.

[RAGNHILD DEMONSTRERER ULOVLIG REKLAME] Vil du endre livet ditt? Vil du se ut som du alltid har på deg løsvipper? Vil du se mye bedre ut enn alle de andre? Da må du faktisk kjøpe denne maskøren laget for barn mellom 0 og 17 år. Og den er kun på tilbud i dag. Så du må bare løpe og kjøpe. Og hvis du ikke får penger fra mamma eller pappa, så burde du rett og slett bare stjele pengene, finne kortet deres, finne koden.

FRIDA: Ragnhild, det der er ikke lov!

RAGNHILD: Hæ, jeg sa det var vel ikke noe galt?

FRIDA: Ja, men altså, du ber lytterne våre stjele penger. Du kan jo ikke bare holde på med sånn her type reklamering på den måten der.

RAGNHILD: Nei, men altså, hvorfor skal jeg ikke det? Vet du hva? Vi må spørre en ekspert. Det her er da vel egentlig lov?

NINA ELISE DIETZEL (JURIST): Dette høres faktisk problematisk ut etter markedsføringsloven.

FRIDE: Ja, der ser du Ragnhild.

RAGNHILD: Ja, da greit!

RAGNHILD (TIL LYTTERNE): Hun som snakket i stad heter Nina Elise Dietzel. Hun er jurist i forbruketilsynet og jobber spesielt med reklame og markedsføring til barn.

RAGNHILD (TIL NINA): Nina, hvorfor er dette så problematisk da?

NINA: Fordi der er det forbudt med det vi kaller for direkte kjøpsoppfordringer til barn. Det vil typisk være hvis man sier «løp og kjøp dette produktet nå, eller få mamma og pappa til å kjøpe dette til deg».

RAGNHILD: Og forbruketilsynet jobber blant annet med å passe på at alle som driver med reklame følger alle lover og regler som vi har i Norge.

FRIDE: Og du og følger jo egentlig de lovene her Ragnhild, for den der dumme mascara reklamen din, den var jo bare tull.

RAGNHILD: Ja. Ja, den var jo det. Det var jo bare et eksempel på noe som ikke var lov. Du har kanskje lest at en påvirker eller influenser har fått en bot eller en advarsel. Da er det fordi forbruketilsynet mener at de har brutt for eksempel markedsføringsloven.

NINA: Og den sier at reklame skal tydelig presenteres som reklame. Som oftest så er jo ikke reklame så vanskelig å gjenkjenne. Ser du på TV og det blir opphold i programmet så vet du at det kommer reklame i pausen. Eller hvis du ser en stor plakat på busstoppet ditt så er det også som oftest reklame, og du er ikke i tvil om at det er nettopp det det er.

RAGNHILD: Men i sosiale medier så er det ikke alltid like enkelt å forstå hva som er reklame, og hva som ikke er reklame.

NINA: Og årsaken til det, det er at reklamen dannes sammen med annet innhold, som ikke er reklame.

RAGNHILD: Men, jeg gir meg ikke enda helt på den der mascarareklamen min. For tenk hvis jeg hadde lagt ut et innlegg på for eksempel Tiktok om en mascara ...

[ETTERLIGNER INFLUENSER] Altså jeg må bare si det, denne maskøren har forandret livet mitt. Jeg har aldri hatt så her fine vipper, og jeg trengte så vidt ta på et halvt lag mascara for å se så her våken ut. Aldri har jeg prøvd noe som det her.

RAGNHILD: Da er det kanskje ikke alltid like lett å se om det her var et vanlig innlegg der jeg anbefaler det fordi jeg liker det, eller et reklameinnlegg hvor jeg får betlat for å si det, fordi innleggene er så like.

NINA: For at du skal vite hva som er reklame og ikke så krever vi i Forbrukertilsynet at disse innleggene merkes tydelig som reklame eller annonse. Og så skal det ikke gjemmes bort i et hjørne eller til slutt i teksten. En del påvirkere de bruker ordet ad, altså AD. Det synes ikke vi i forbrukertilsynet er tydelig nok, fordi det gjerne forsvinner litt i innholdet.

RAGNHILD: Hvis man ikke merker innlegget og poster innlegget uten noen som helst form for merking, så er det noe som heter skjult reklame. Og det er ulovlig.

NINA: Som forbruker eller følger på sosiale medier skal du få vite når en påvirker har fått betalt for å skrive et innlegg og anbefale noen produkter. Og du skal også vite om påvirkeren har fått rabatt på produktene som vises frem eller kanskje har fått de gratis til og med. Og dette vil da være reklame som skal merkes tydelig.

RAGNHILD: Hvis noen kanskje har brutt markedsføringsloven så er det da Forbrukertilsynet som følger det opp. Da kan de få et brev om at det de gjør er feil og i verste fall så kan man få en bot.

MUSIKK

RAGNHILD: Men det her med reklame, det er ikke noe nytt. Og nå trenger jeg inn en ny ekspert.

DAG INGE: Hei, jeg heter Dag Inge Fjell. Jeg jobber som foreleser innenfor markedsføring og reklame på Høgskolen Kristiania.

RAGNHILD: Hvor kommer egentlig reklame fra, Dag Inge?

DAG INGE: Det stammer jo fra et latinsk ord for det å rope ut. Så hvis du ser for deg gamle samfunn hvor man sto og ropte ut at man hadde et godsverd som man kunne selge ...

[DEMONSTRERER GAMLE TIDERS MARKEDSFØRING] Det er et kjempegodsverd der borte. Det er skarpt.

DAG INGE: Man hadde fersk kjøtt.

DEMONSTRASJON: Fersk kjøtt!

DAG INGE: Man hadde mye fangst av fisk.

DEMONSTRASJON: Kom, kom, kom! Masse fisk! Masse fisk alle sammen! Fersk fisk! Masse!

DAG INGE: Når man står og roper ut det, så er det essensen av hva reklame er.

RAGNHILD: Så reklame, det er gammelt. Veldig gammelt!

DAG INGE: Man har jo funnet nesten innhogde steintavler som man mener stammer fra oldtiden. Og dette er en form for reklame. Dette er en form for den tids sosiale medier. Ikke sant? Altså runer som vi også kaller det. Så det har jo alltid eksistert det fenomenet å rope ut og si at hør nå folkens, her er det noe dere kanskje er interessert i. Det har alltid fantes.

RAGNHILD: Nå er Dag Inge inne på noe veldig viktig. Nettopp hva reklame er.

DAG INGE: Alt vi er potensielt interessert i, påvirker oss. Alt vi drømmer om. Hvis det da kommer et produkt som forteller om det vi har lyst til, det vi drømmer om. Hvis det kommer et produkt her, så er vi i utgangspunktet disponert for å legge merke til det.

RAGNHILD: La oss si det enda litt enklere. Hvis jeg har vært på utkikk etter en ny mascara, eller jeg pleier å kjøpe masse mascara og drømmer om den perfekte mascara.

RAGNHILD DEMONSTRERER REKLAME: Denne mascaraen har forandret livet mitt. Jeg har aldri hatt så her fine vipper.

RAGNHILD: Da vil det være enklere å selge meg en mascara som lover meg at jeg ser helt fantastisk ut. Det tenker de som lager reklame veldig mye på. Hvem skal de selge til? Og hvordan skal de få oss til å kjøpe det?

FRIDE: Er du klar for konkurranse? Vi starter med forrige ukes spørsmål. De som setter aldersgrenser på kino i Norge, det er medietilsynet. Det visste Tarald på 7 år og får dermed ei forklart junior-tsjorte rett i postkassen si. Har du også lyst på en sånn, eller kanskje hele klassen din har lyst på en sånn hver? Da må du eller dere delta på det her spørsmålet. Hvem er det som følger med på om påvirkere eller influenser reklamerer på riktig måte? Svaret sender du eller dere til rtk@aftenposten.no

RAGNHILD: Så, hver gang noe nytt blir laget, så vil de som har laget de produktene gjerne reklamere for det. For da får folk høre om deres nye produkt. Og det kommer jo masse nytt hele tiden, og da kan det bli litt mye reklame.

NINA: Når man bombarderes med reklame, så vil jo dette fort bidra til et kjøpepress. Det kan være uheldig, men det er ikke nødvendigvis ulovlig. Det som er problematisk, det er jo hvis de ikke er tydelige på hva som er reklame og ikke. For da kan man rett og slett føle seg litt lurt.

RAGNHILD: Nylig ble det gjort en undersøkelse om kjøpepress. Og 8 av 10 jenter mellom 18 og 25 år sier at de opplever kjøpepress på grunn av sosiale medier. Og det vi mener med kjøpepress, det er den følelsen av at du må ha noe. Og at du kanskje føler deg litt dum hvis du ikke har det nyeste, eller beste, eller det alle andre i gjengen din har.

DAG INGE: Dersom mange nok i den gjengen har et type produkt som du ikke har, så begynner du å tenke, jøss, hvorfor har ikke jeg dette? Hvorfor har ikke jeg råd til dette? Burde jeg altså vurdere dette?

RAGNHILD: Denne følelsen vet de som lager reklame alt om.

DAG INGE: Og så kan de da minne deg som ikke har det eventuelt, at dette er noe du kanskje bør fikse og skaffe du også.

RAGNHILD: Og flere selskaper bruker nå påvirkere eller influensere for å få ut sitt produkt, og sånn kan de tjene mer penger. Det, pluss at selskaper kan kjøpe plass til sine annonser, gjør at det er ganske mye reklame på sosiale medier. Men når man er påvirker, så er jo det en jobb. Man må jo tjene penger på en eller annen måte. Og da kan man få betalt for å samarbeide med bedrifter, for å anbefale ting, vise frem nye produkter, enten man da får produktet eller får betalt for å si det man sier. Det er helt lovlig, hvis man følger alle reglene og merker innleggene som man skal.

NINA: Mange er flinke, men vi ser dessverre også ganske mye dårlig merking. Ofte er merkingen skjult oppe i et hjørne bak brukernavnet, skrevet med altfor liten skrift eller med samme farge som bakgrunnen. Og det er sånn at du skal ikke måtte lete med lupe for å finne merkingen. Den skal synes umiddelbart.

NINA: Som forbrukere så skal vi være klar over at når vi blir utsatt for reklame, da får vi tatt på oss de såkalte reklamebrillene, og vi blir rett og slett mer kritiske til innholdet vi ser. Vi tar ikke altfor god fisk, rett og slett.

RAGNHILD: Det er også andre regler for reklame til barn.

NINA: Mange tror at det er forbudt å rette reklame mot barn, men det stemmer ikke. Men på grunn av alder og mangel på erfaring så skal de beskyttes mot visse former for reklame. Som jeg nevnte i stad så er det forbudt med direkte kjøpsoppfordringer, typisk løp å kjøpe dette produktet nå. Så kommer dere over slik reklame, så er det bare å tipse oss i Forbrukertilsynet.

NINA: Det er også problematisk hvis man reklamerer for produkter og tjenester som ikke egner seg for barn. Det kan typisk være kosmetiske behandlinger eller slankeprodukter. Her må påvirkerne være bevisst alderen på følgerne sine.

RAGNHILD: Så neste gang du ser eller hører en sånn her type reklame:

RAGNHILD DEMONSTRER REKLAME: «Vil du endre livet ditt. Vil du se ut som du alltid har på deg løsvipper».

RAGNHILD: Og ser at det står annonse eller reklame, så får personen på en eller annen måte betalt for å si det personen sier.

RAGNHILD: Er det noe som du har lyst til å lære mer om, da vil jeg gjerne at du sender det til meg på en e-post til rtk@aftenposten.no og fortell meg om det. Du har hørt på Forklart Junior. Jeg heter Ragnhild Telise Kristoffersen, produsent er Fride Næss Nonstad og Mari Midtstigen er ansvarlig redaktør. Vi høres!