Gå til innhold

Derfor gikk skredet på Gjerdrum

Flere hvite hus står oppå en høyde og man ser at bakken har rast ut foran dem.

Slik ser det ut på Gjerdrum nå. I fjor gikk det et stort skred her som tok med seg flere hus. (Foto: Stein J. Bjørge, Aftenposten )

På Gjerdrum gikk det i fjor et stort skred som tok med seg flere hus. Nå har eksperter funnet ut hvorfor det skjedde.

På årets nest siste dag i fjor skjedde det en stor katastrofe på Gjerdrum i Viken fylke. Midt på natten gikk det et stort leirskred i et boligfelt.

  • Ni hus ble dratt ned i skredet, og ti mennesker døde.
  • Over 1600 personer måtte evakuere og kunne ikke flytte hjem på flere måneder. Noen mistet hjemmet sitt for godt.

Gjerdrum-skredet er et av de alvorligste skredene i Norge i nyere tid. Hvordan kunne det skje? Det har en gruppe eksperter nå funnet ut.

1. Det begynte i en bekk

Pilen på bildet peker på en erosjon. Det er når vannet i bekken graver seg ut i kantene.(Foto: Superpop )

Skredet ble utløst av erosjon i en bekk i skredområdet, ifølge ekspertene. Men hva er egentlig det?

Der bekker og elver svinger utover, graver vannet seg inn i kantene. Dette kalles erosjon, forklarer Inger-Lise Solberg. Hun er en av ekspertene som har undersøkt hva som skjedde på Gjerdrum.

Inger-Lise Solberg (Foto: Geir Otto Johansen) sier: Det som skjedde, var at bekken over mange år hadde gravd seg altfor mye innover og nedover så hele skråningen løsnet og raste ut.

2. Hadde regnet mye

Det hadde regnet mer enn vanlig den høsten før skredet gikk. (Foto: Superpop )

Det hadde regnet uvanlig mye den høsten. Derfor ble det så kraftig erosjon i bekken at det utløste skred.

På grunn av alt regnet var bakken bløt og gravde seg ekstra inn i skråningen, forklarer Solberg.

3. Noen oppdaget det

Før skredet var det noen som oppdaget at bekken gravde seg for mye innover.(Foto: Superpop )

Før skredet var det noen som hadde oppdaget at bekken gravde seg mye innover og varslet om det til kommunen. Men det ble ikke gjort noe med det. Det har ekspertene funnet ut.

– Hvis noen hadde tatt tak i det og sikret bekken med steiner, så kunne skredet vært unngått, sier Solberg.

4. Skredet gikk

Kvikkleiren som husene sto på raste sammen.(Foto: Superpop )

Boligfeltet på Gjerdrum var bygget oppå kvikkleire. Denne typen leire er fast og kan bygges på, men kan rase sammen hvis den får for mye belastning. Derfor kan det gå skred selv om det er ganske flatt.

– Når kvikkleire kollapser, blir den flytende som surmelk. Det er derfor skredmassene rant 2 kilometer, forklarer Solberg.

Mange av husene som ble tatt av skredet på Gjerdrum, ble dratt flere hundre meter.

Trenger ikke være redde

Det er mange som bor i områder på kvikkleire i Norge. Men det blir gjort grundige undersøkelser for å sikre at det er trygt å bygge der, forklarer Solberg.

– Man skal ikke gå rundt og være redd for at det kan gå skred. Det er ikke ofte skred går, sier hun.

En gutt med lyst hår står med hendene i lommene foran et grått metallgjerde.

Det er kommet opp et gjerde rundt der skredet gikk. Nathaniel bor like ved. (Foto: Eivind Døhlen )

– Føles mer trygt å bo her nå

Den natten skredet gikk, våknet Nathaniel av mange rare lyder utenfor. Han kjente det ristet litt i huset. Så banket en mann på døren og sa de måtte komme seg ut. Nathaniel bor bare 200 meter fra skredet.

– Jeg ble litt redd for at huset mitt også skulle falle ned, sier han.

13-åringen og familien måtte bare kle på seg og dra. De ble sendt til et hotell sammen med mange andre som måtte evakuere fra huset sitt.

De fikk ikke reise hjem igjen før én måned senere.

– De to første ukene etter at vi flyttet hjem, var jeg litt redd for at det plutselig skulle skje igjen nær oss, sier han.

To han kjenner, mistet huset sitt i raset, men de klarte heldigvis å komme seg ut i tide. Nå er det satt opp et gjerde rundt skredområdet, og restene etter skredet er ryddet vekk.

Nathaniel synes det er godt å ha fått svar på hvorfor skredet skjedde.

– Det har vært mange mennesker der og sjekket, så det føles mer trygt å bo her nå som det er mer sikret.

Skrevet av:
Kari Mette Hole
Først publisert:
Sist oppdatert:

Kanskje du også liker dette