Gå til innhold

Er det bra for dyrene å bo i dyreparker?

Åtte barn med skolesekker står med ryggen til og ser inn i et stort akvarium der en stor, grå hvalross svømmer på ryggen i det grønlige vannet.

En skoleklasse beundrer en hvalross som svømmer på ryggen i dyreparken Pairi Daiza.(Foto: Tuva Hilton, Aftenposten )

Mange elsker å gå i dyreparker. Men dyrene der lever i fangenskap. Det er flere kritiske til.

Pairi Daiza i Belgia er ikke helt som andre dyreparker. Den er kåret til Europas beste dyrepark flere ganger.

Parken sier at de har som mål å gjøre mye for å hjelpe dyr og redde truede arter.

Noe av det første du ser når du kommer inn, er et lite dyresykehus. Hit kommer ikke bare dyr fra parken. Ville dyr i Belgia sendes også hit for å få behandling. Gjennom en glassvegg kan de som besøker parken se på at dyrene få hjelp av veterinærer.

Tre mennesker i hvite og blå klær og apparater i hendene står over en livløs fugl som ligger på et behandlingsbord inne på et hvitt rom, mens flere mennesker ser på dem gjennom et vindu i bakgrunnen.

Dyresykehuset i Paira Daiza(Foto: Benoit Bouchez, Pairi Daiza )

Reddet papegøye

Et eksempel på dyr som dyreparken har hjulpet, er brilleara-papegøyen. De var nesten utryddet. De eneste fuglene som var igjen, var ulovlig fanget. Disse papegøyene ble reddet, og sendt til Pairi Daiza. Der begynte de å avle på dem.

For to år siden ble 20 brillearaer sluppet fri i Brasil, der de hører hjemme.

Dyreparken har også tatt inn hundrevis av reptiler. Noen av dem er forlatte kjæledyr, andre ble forsøkt smuglet inn i landet.

To brillearaer, blå papegøyer med svarte nebb og gule øyne sitter på en grein og ser mot hverandre.

To unge brillearaer(Foto: Monique Morue, Pairi Daiza )

To menneskehender med blå hansker holder rundt hodet og sprøyter noe hvitt inn i munnen til en liten grå papegøyebaby som sitter i en skål.

En brilleara-baby får mat(Foto: Monique Morue, Pairi Daiza )

Livet i fangenskap

Likevel: I dyreparker lever ville dyr i fangenskap. Hvordan er det for dem?

Vi spør sjiraffpasser Doriane Farin. Hun sier at hun jobber hardt for at sjiraffene skal få brukt kroppen og hodet slik de ville gjort hvis de levde i naturen.

– For eksempel gjemmer vi mat eller pels fra andre arter på territoriet deres. Og vi setter opp leker som krever at de må tenke for å få tak i maten, sier hun.

En kvinne med brunt, langt hår og svart genser smiler til en gul giraff som spiser noe ut av hånden hennes.

Doriane passer på sjiraffene i Pairi Daiza.(Foto: Florent Grivilère, Pairi Daiza )

En gul giraff med brune flekker strekker ut tungen mot en grein med grønne blader, med blå himmel og løvtrær i bakgrunnen.

I den gigantiske dyreparken bor det 800 forskjellige dyrearter.(Foto: Tuva Hilton, Aftenposten )

Men dyr kan jo ikke snakke. Så hvordan kan man vite at dyrene har det bra?

– Jeg ser at de har det bra fordi de oppfører seg avslappet og fordi de søker seg til oss, sier pingvin-passer Caitlin Quertinmont.

Hun sier at god helse også viser at de har det bra.

En kvinne med svart jakke og svart hår smiler til en hvit og svart pingvin hun har på fanget.

Caitlin tar vare på pingvinene i Pairi Daiza. (Foto: Florent Grivilère, Pairi Daiza )

Fotografi av et rom med tresenger og et stort vindu der pingviner svømmer i vannet utenfor.

I dyreparken er det også et hotell. Der kan gjestene se pingviner og andre dyr rett utenfor vinduet sitt!(Foto: Tuva Hilton, Aftenposten )

Flere er kritiske

Rundt i verden er det mange som mener at ville dyr ikke bør leve i dyreparker. Andre sier at dyrehager er bra fordi de kan beskytte truede dyrearter og lære folk å bry seg om dyr.

Siri Martinsen, leder i dyrevernsorganisasjonen Noah. (Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB) Fotografi av Siri Martinsen, en kvinne med brunt hår, brune øyne og en grå lue og et stort hvitt skjerf rundt halsen, ser inn i kamera, med vann og hus i bakgrunnen. sier: – Ville dyr må få lov til å leve i naturen, sier Siri Martinsen.

Martinsen mener at dyr i dyreparker har for liten plass og at det fører til at de har det vondt.

– Dyrehager har dyr for å tjene penger på dem. Det er ikke bra for ville dyr å holdes innesperret på en trang plass for at folk skal glo på dem, sier Martinsen.

En gutt står bøyd og ser gjennom en glassvegg på en flodhest som har svømt helt inntil glasset i grumsete, grønt vann.

Det er en stort jobb å holde hjemmet til flodhestene rent, for de bæsjer så mye, forteller en som jobber i dyreparken.(Foto: Tuva Hilton, Aftenposten )

En beige løvinne ligger på toppen av en høy, tykk trestamme og ser rundt seg, med grønt gress og hus i bakgrunnen.

En løvinne holder utkikk over territoriet sitt i dyreparken.(Foto: Tuva Hilton, Aftenposten )

Passer bedre for noen dyr

Det er ikke alltid dyremishandling å ha ville dyr i fangenskap, sier Petter Bøckman. Han forsker på dyr.

– Noen ville dyr kan ha det bra i fangenskap, noen kan tolerere det, og noen kan ikke ha det bra. Det er de smarteste dyrene som er vanskeligst å få til å trives, sier han.

Han nevner noen eksempler:

  • Rovdyr, som ulv, er smarte og bruker intelligensen sin til å fange byttet sitt. Det er vanskelig å gjenskape det i en dyrepark.
  • Tigeren skal helst ha litt plass med tett skog. Den trives best når den ikke blir sett.
  • Det er lettere å få planteetere til å trives, som sebra og antilope.
  • Elefanter som har nok plass og er sammen med andre elefanter, har det ikke nødvendigvis dårlig i en dyrepark.

Han minner om at livet i naturen også er farlig.

– Der er det ingen dyrelege når du skader deg, sier Bøckman.

Petter Bøckman, en mann med grått skjegg og grått hår i hestehale, holder en maske i hånden mens han ser inn i kamera.

Petter Bøckman forsker på dyr.(Foto: Karsten Sund, UiO )

Dyreparker rundt i verden

  • Dyrevern- og miljøorganisasjoner lager stadig kampanjer for å få stengt ned akvarier og dyreparker rundt om i verden.
  • Costa Rica forbød alle offentlige dyreparker i landet tidligere i år.
  • I fjor ble det forbudt for akvarier i Sør-Korea å hente inn nye hvaler og delfiner.

Kilder: The New York Times, The Korea Times, Change.org

Fotografi av en blå papegøye som sitter på et tau med grønne blader i bakgrunnen.

Brilleara-papegøye(Foto: Shutterstock )

Skrevet av:
Tuva Hilton
Først publisert:
Sist oppdatert:

Kanskje du også liker dette