Forklart Junior: Tre kule ting du må vite om asteroider

RAGNHILD: Det sies at hvis du ser et stjerneskudd på himmelen så kan du ønske deg noe, og det vil gå i oppfyllelse. Om det stemmer det vet jeg ikke, men jeg vet at stjerneskudd ofte er rester av en asteroide. Romstein som er eldre enn all stein på jorden vår. Og det er ikke det eneste kule med asteroider. Du hører på Forklart Junior, jeg heter Ragnhild Telise Kristoffersen. Og i dag skal du få vite tre ting du bare må kunne om asteroider.

RAGNHILD: Asteroider det er stein som suser rundt langt ut i verdensrommet. De kan være alt fra 1 meter til 10.000 km i diameter. De beveger seg rundt sola på samme måte som Jorden og andre planeter. Også er de veldig kule. I hvert fall hvis du spør hun her.

VICTORIA: Jeg heter Victoria Engelschiøn, og er paleontolog.

RAGNHILD: En paleontolog er noen som jobber med både fossiler, stein, utdødde dyr, og planter. For å forstå hvordan livet på Jorden var før i tiden, og hvordan livet har endret seg siden da. Victoria her synes faktisk at asteroide er så kult at hun har skrevet en helt ny bok om dem. Som heter, Asteroider. Og nå skal du få vite tre kule, og spennende fakta om asteroider.

RAGNHILD: Asteroider er ikke runde som planeter, men finnes i mange forskjellige former.

VICTORIA: Altså asteroider, og planeter begynte å vokse på samme måte. Ut i verdensrommet da solsystemet ble dannet så hadde du små og store biter av støv i utgangspunktet. Bitte bitte bitte små støvkorn som kræsjet, og klumpet seg sammen og vokste seg større og større. Og da fikk du til slutt grus, og småstein.

RAGNHILD: Så fortsatte grusen og småstein å kollidere sammen og blir større og større. Og da den var blitt stor nok da ble de runde. La oss ta Jorden som et eksempel.

VICTORIA: Da trekker tyngdekraften inn mot midten av Jorden. Og sånn er det med alle ting som blir litt store at da får du tyngdekraften trekker alt jevnt innover, og da blir det enklest å være helt rund. Alle klumper og sånn vil bli jevnet ut. Sånn som vi ser på Jorden at fjellkjeder for eksempel de stikker veldig opp av jordoverflaten, og de blir slitt ned.

RAGNHILD: Planetene har fått vokse lenge og er blitt stor og rund, men sånn er det ikke med asteroider.

VICTORIA: Så de har alle mulige former de kan være avlange, de kan være klumpete, de kan liksom ha klumper på en side, og groper på en annen side.

RAGNHILD: Sånn er det også med kometer. Kometer er også romstein. Bare at de ikke går i en jevn bane rundt sola sånn som asteroider, og planeter. Også har de en hale. Men visste du at det finnes en badeand-komet. Ok da! Den er ikke laget av gummi, og du får nok heller ikke plass til den i badekaret. Kometen heter 67P. Og den europeiske romfartsorganisasjonen kom for åtte år siden frem til den med en romsonde.

VICTORIA: Og da oppdaget man at denne kometen den så ikke ut som man trodde den så ut i hele tatt. Den ser faktisk ut som en badeand. Så den ble også bare kalt badeandkometen, og hvis man Google da 67P så ser du at det er en liten klump satt på en stor klump.

RAGNHILD: Så hvis det finnes en badeandkomet kanskje det finnes en sjiraff eller gulrot-asteroide der ute et sted. For som vi nå vet er asteroider ikke runde. Asteroider bidro til vann i havene, og trolig til det første livet på Jorden. Tildlig i Jordens historie, og nå snakker jeg om millioner av år siden, så datt det mange asteroider ned på jorden. Men stein er ikke bare stein. Stein kan inneholde både støv, og grus, og metaller og vann.

VICTORIA: Og noen av disse asteroidene så kan det finnes over ti prosent vann i ulike former.

RAGNHILD: Så hvis mange asteroider traff jorden, så vil det bli mye vann til slutt.

VICTORIA: Også er det sånn på jorden og, at de største største verdenshavene finnes, det er egentlig ikke havene. Det er egentlig steinen under. Det er mye mer vann i steinen under havet enn det er i selve havene. Så stein kan ha veldig mye vann i seg.

RAGNHILD: I tillegg til vann har også asteroider noe som heter karbon i seg. Det er et grunnstoff, altså de minste byggeklossene som finnes i absolutt alt på jorden.

VICTORIA: Alt som lever har masse karbon i seg. Veldig veldig mye karbon, og det må til. Vi vet ikke helt hvordan du går fra ha molekyler til å få levende celler. Det er noe man jobber veldig mye med, og jobbet med i flere hundre år egentlig hvordan går det an. Men det vi ser er at asteroider inneholder de stoffene som må til for å lage en celle. Så vi tror nå at asteroiden kan ha vært ganske viktige for å ta med den slags type karbon til jorden sånn at livet kunne utvikle seg her.

RAGNHILD: Det er en teori, altså en av mulighetene til hvordan det er liv på jorden. Og det finnes mange teorier på det. Men neste gang du er på sjøen i båt eller ligger på stranden. Og ser en levende måke spise en levende fisk fra havet. Og bølgene skvulper rundt deg. Så kan du tenke at det her, det kan være fordi det datt en stein ned fra himmelen for mange millioner år siden.

*Lyd av dinosaurer som brøler

RAGNHILD: Og noe annet som fantes for mange millioner år siden det var dinosaurer. Men de finnes jo ikke lenger. Asteroider drepte dinosaurene!

VICTORIA: For 66 millioner år siden. Da slo en svær asteroide ned i det som i dag er Mexicogulfen. Der har man funnet et krater. Og over hele Jorden hvor man har stein fra den tiden så har man funnet et lag med et stoff som heter Iridium, som bare finnes i asteroider. Så man vet at dette skjedde, og man vet at det var da dinosaurene døde ut.

RAGNHILD: Jeg har tidligere sett for meg at det dalte ned noe stein, traff en dinosaur i hodet og vips så døde den. Men det er kanskje ikke helt sånn Victoria?

VICTORIA: Hvis en stor asteroide sånn som denne da, som traff Mexicogulfen kommer inn i atmosfæren, så vil du se en enorm lyskule. Det vil sikkert også hele himmelen vil nok gløde, og du vil høre vil jeg anta en sånn ordentlig skikkelig sånn buldrende lyd. Og da eksploderer den i atmosfæren, fordi atmosfæren blir som en vegg. Det er litt som når du tar mageplask på vannet, selv om vannet ikke er så hardt så når du treffer det hardt så så blir det skikkelig kræsj allikevel. Også sprenger de mange i biter som slynges utover.

RAGNHILD: Ja, så det var mer dramatisk altså, men så er det ikke sikkert at det her er den eneste grunnen til at dinosaurene døde.

VICTORIA: For det var også store store vulkanutbrudd i India på den tiden også slo asteroiden ned i stein som ga ut veldig mange gasser. Veldig veldig mange gasser. Sånn at det er ikke sikkert at asteroiden i seg selv hadde vært nok hvis det ikke var fordi det også var store vulkanutbrudd. Og dette med at de traff en spesiell type stein som slapp ut mye gass. Men så var det veldig mange dyr som overlevde, og det er jo egentlig like spennende. Hvorfor overlevde forfedrene våre for eksempel? Hvorfor overlevde fuglene?

RAGNHILD: Heldigvis så skjer sånne her ting veldig sjeldent. Det går lang lang tid mellom hver gang en så stor asteroide treffer Jorden. Det er jo tross alt 66 millioner år siden sist. Hvis du har lyst å vite om noe annet spennende, merkelige eller kanskje litt rart. Så send det til meg. E-posten min er rtk@aftenposten.no. Du har hørt på Forklart Junior. Jeg heter Ragnhild Telise Kristoffersen, og har også produsert denne episoden. Og ansvarlig redaktør i Aftenposten Junior er Mari Midtstigen.