Ingmar (8) fikk et nytt hjerte
Ingmar har gått glipp av nesten hele 3.klasse. Snart kan han begynne på skolen igjen.(Foto: Dan P. Neegaard, Aftenposten )
Ingmar ble født med en hjertesykdom. Bare et helt nytt hjerte kunne gjøre ham frisk.
Det ser ut som et vanlig friminutt.
Ingmar løper ut av klasserommet, forbi bokhyller og lekekasser. Lesestunden er over – nå vil han leke.
Men denne skolen er ikke som andre. Gangene utenfor er fulle av pipende maskiner og voksne i hvite frakker som haster forbi.
Ingmar har ikke vært på sin egen skole på snart ett år. Han har vært her – på RikshospitaletEt stort sykehus i Oslo. .
Fordi hjertet hans var sykt. Så sykt at han kunne dø.
Ingmar ble født med en hjertesykdom som heter dilatert kardiomyopati. Hjertet er forstørret og klarer ikke å pumpe nok blod rundt i kroppen. Han har alltid gått på medisiner for å hjelpe hjertet å slå bedre.(Foto: Dan P. Neegaard, Aftenposten )
Måtte få nytt hjerte
Ingmar levde som alle andre barn. Han gikk på skolen og lekte med venner.
Men så begynte noe å forandre seg. En dag ringte læreren fra skolen og sa at Ingmar ikke var i form.
– Da jeg hentet ham, var han veldig blek og hjertet slo fort. Han ble sliten av å gå opp en liten bakke på vei hjem. Da skjønte jeg at noe var galt, og vi dro rett til sykehuset, sier mamma Ann Helen Langaker.
Der undersøkte legene hjertet hans nøye. Så kom beskjeden:
Ingmar trengte et nytt hjerte for å bli frisk igjen. Og det hastet.
Ingmar var redd for at de gode minnene i hjertet skulle forsvinne. Heldigvis fortalte legen at minnene bor både i hjertet og i hodet, og at de blir i kroppen selv om man får nytt hjerte. (Foto: Privat )
Kjedelig å vente
Mens Ingmar var på sykehuset, ble han enda sykere. Han trengte hjelp til å puste og klarte bare å ligge i sengen.
– Å vente på et nytt hjerte var kjedelig. Det meste med sykehus er dumt, som maten, sier han.
Derfor var det viktig med noen fine ting: Snille og kule sykepleiere, sykehusskolen og Xbox på rommet.
Så kom den store nyheten. Ingmar husker godt hva legene sa: «Vi har funnet et hjerte som passer perfekt!»
Samme natt ble han operert, og det nye hjertet slo helt av seg selv. Han så friskere ut med én gang.
Men Ingmar kunne ikke dra fra sykehuset ennå. Han måtte få hjelp til å trene seg opp etter å ha vært så syk, og til å leve med det nye hjertet
Ingmar tar medisiner som beskytter det nye hjertet, men som også gjør ham lettere syk. Det må han gjøre hele livet.(Foto: Privat )
– Det føles ikke rart i kroppen med et nytt hjerte. Det er ikke skummelt lenger. Nå tenker jeg ikke så mye på at jeg har vært på sykehus.
Ingmar har hatt besøk av venner og storesøsteren Hedvig (12). De har lekt sammen og spilt Roblox på sykehuset.
– Jeg savnet Ingmar mye fordi han ikke kunne være hjemme, sier Hedvig.(Foto: Dan P. Neegaard, Aftenposten )
Hun syntes tiden før operasjonen var litt skummel.
– Jeg ble kjempeglad da legene fant et hjerte til Ingmar. Men jeg fikk også litt skumle følelser. Heldigvis ble det bra etterpå.
Organdonor
En organdonor gir organene sine videre til noen som trenger det. Donoren må være død, og hjernen må ha sluttet å virke. Legene må ha gjort alt for å redde personen.
Det er familien til den døde, som bestemmer. Men det er viktig å vite hva den avdøde selv ønsket. Derfor er det viktig å snakke om organdonasjon med sine nærmeste.
Kilde: NHI og overlege Thomas Möller.
Trist og viktig
Familien til Ingmar er takknemlige for at noen som mistet en de var glad i, sa ja til organdonasjon.
– Det er både trist og viktig. Uten et nytt hjerte hadde ikke Ingmar overlevd, sier foreldrene.
Ingmar liker å game på sykehuset, sammen med aktivitetsleder Anders Brørby. – Her fokuserer vi på det friske. Man er mer enn bare diagnosen sin!(Foto: Dan P. Neegaard, Aftenposten )
Sterkere kropp
Ingmar går opp på en tredemølleEn maskin du går eller løper på, men uten å bevege deg noen steder.. Han trykker fort på en knapp, som gjør at maskinen går raskere og raskere. Og benene hans følger med.
– Nei, er det sant! Ingmar, du løper jo! roper fysioterapeut En person som hjelper folk med å bevege seg bedre når de har vondt i kroppen.Frøydis Folkvord, og gir ham en high five.
Så klatrer han opp på en høy benk og øver på å hoppe og lande med strake ben. Klarer han det, får han en liten premie.
Siden operasjonen har Ingmar trent kroppen flere ganger i uken. Det er for at kroppen og det nye hjertet skal jobbe sammen. (Foto: Dan P. Neegaard, Aftenposten )
For ikke lenge siden hadde dette vært umulig. Da klarte Ingmar nesten ikke å løfte hodet sitt.
Men nå kan han sove i sin egen seng, leke med venner og begynne på skolen igjen.
Hjertet og kroppen er endelig blitt sterke sammen.
Ingmar skal ha et godt liv og leke som vanlig med andre. Derfor må han trene masse, sier fysioterapeut Frøydis. (Foto: Dan P. Neegaard, Aftenposten )
Hjertetransplantasjon
Hvert år får omtrent fire barn i Norge et nytt hjerte. Disse barna er ofte så syke at de ikke kan gå på skolen eller leke.
– De fleste blir friske etter en slik operasjon. Men det er viktig at de får hjelp i tide, sier overlege Thomas Möller ved Rikshospitalet.
Det er vanskelig for barn som venter på et hjerte:
- Det er få hjerter som kan brukes til barn, fordi heldigvis dør ikke mange barn.
- Et hjerte må ha riktig størrelse og blodtype for å passe.
- Det er særlig vanskelig for de minste barna.
- Skrevet av:
- Maria Sirevåg Wilhelmsen
- Først publisert:
- Sist oppdatert: