– Jeg føler meg som meg

Storesøstrene til Milla har bunad. Men da Milla fikk spørsmål om hun ønsket seg det, sa hun at hun ville ha en kofte, altså en samisk folkedrakt.

– Jeg hadde veldig lyst på en kofte, jeg syntes det var så fint, sier hun.

Da ble foreldrene hennes usikre på om det var greit. For de har ikke sett på seg selv som spesielt samiske, selv om de visste at det var noe i slekten.

Ble overlykkelig

Mange mener nemlig at du trenger en samisk tilknytning for å bruke kofte. Det tenkte også foreldrene til Milla.

Det har vært vanskelig å være samisk i Norge. I rundt 100 år ville Norge at samene skulle «glemme» sitt eget språk og sin egen kultur. Dermed er det også mange som ikke vet at de har samiske oldeforeldre eller tippoldeforeldre.

Faren til Milla ville finne ut mer om slekten. De fikk seg en overraskelse da de oppdaget hvor mange samer det egentlig var i familien.

Milla ble overlykkelig, sier hun.

Første på 100 år

I dag er det flere som er stolte over å være samisk og viser det frem, for eksempel med kofte.

Det gjør også Milla. Hun ble den første i familien med kofte på 100 år.

Nå har også storesøster og pappa fått seg kofte.

– Det føles veldig fint at jeg har startet det. At jeg har tatt tilbake det samiske i slekten, sier Milla.

Føles bra

Nå skal hun få tatt den på. Men det er ikke bare lett å finne alle delene. Milla leter og leter, selv om hun har på seg koften og søljen. Hun kaster klær og tøy til værs, går frem og tilbake. Nå må hun bare finne kanskje det viktigste av alt: beltet.

– Der er det! sier hun plutselig.

Hun holder beltet i hendene. Den tilhørte en kofte mammaen hennes arvet. Hun får stadig vekk høre at den er veldig fin.

Hun knyter det på seg. Det kan være litt vanskelig, men hun er blitt mer vant til det nå. Og så er hun ferdig påkledd – i kofte.

– Det føles veldig bra. Jeg føler meg som meg, sier hun.