Gå til innhold

Spør eksperten

Svarte hull

Hei, Andreas!

Hvordan fungerer et svart hull?

Hilsen Bob

  • Spør eksperten
  • Aftenposten Junior
  • Boks 1178 Sentrum
  • 0107 Oslo
En dataanimasjon viser blå-grønn tåke og stjerner på en svart himmel, som former en sirkel som er helt svart inni.
Fysiker

Andreas Wahl

Andreas er fysiker. Han kan masse om naturvitenskap. Han er også i Guinness' rekordbok, sammen med Aftenposten Junior.

Hei, Bob!

Svarte hull er ikke så lett å forstå.

I universet er vi og jordkloden bitte små. Solen i midten av vårt solsystem kan virke gigantisk stor, men Solen og planetene rundt er bare en liten del av vår galakse.

Millioner av galakser

Alle stjernene vi ser på himmelen, er soler som vår egen, mange av dem med planeter rundt.

Galaksen vår, Melkeveien, har over hundre tusen millioner stjerner og solsystemer. Men Melkeveien er bare én av mange millioner av galakser der ute.

Svarte hull

Universet er svært. I midten av de fleste galaksene finner vi noe av det merkeligste og mystiske i universet: svarte hull.

De fleste svarte hull blir til når en gigantisk stjerne går tom for energi. Den eksploderer ikke, men imploderer. Den kollapser innover. Hele den gigantiske stjernen blir til slutt klemt sammen til en liten prikk som du ikke kan se.

Kan svelge stjerner

Tyngdekraften til det svarte hullet er så stor at det trekker til seg alt som kommer for nært. Det kan svelge hele stjerner og solsystemer. Shvoup! Og det dras inn i prikken.

Ingenting er raskt nok til å slippe unna kraften som trekker inn i det svarte hullet. Ikke engang det raskeste vi vet om i universet: lys.

Det er derfor vi ikke kan se svarte hull. De har slukt alt lyset. Ingenting slipper ut og kan treffe øynene våre.

En liten prikk

Selv ikke astronomer kan se svarte hull. Så hvordan vet de at de er der? De kan se hvordan ting oppfører seg rundt det svarte hullet. For eksempel vil lys fra stjerner og galakser bak det svarte hullet bøyes.

I midten av vår galakse, Melkeveien, finner vi den største typen svarte hull. Det er som om én million soler er klemt sammen til en liten prikk.

Temmelig sprøtt, er det ikke?

Hilsen Andreas

Skrevet av:
Andreas Wahl

Først publisert:

Sist oppdatert:

Kanskje du også liker dette