– Jeg føler at Mira er her med oss

Mira var en skikkelig fin hund.

Hun likte å bli kost på magen. Hun var glad i å spise, så noen ganger snek hun til seg mat når menneskevennene hennes gikk på do.

På tur passet hun på at alle var med i flokken. Hun var på en måte storesøsteren til Sofie (13) og Synne (11). Og så ble hun mammaen til åtte valper, blant annet Mikkel, som fortsatt bor med familien.

Dro på hytta

Mira ble 15 år.

I høst dro familien hennes på fjellet. Mira skulle bo hos en nabo som hun ofte hadde bodd hos.

– Før vi skulle dra til hytta, sa jeg til Mira: «Ikke dø!» Men nei da, sier Synne.

For naboen ringte og sa at Mira ikke greide å reise seg.

– Mamma og pappa kom inn på rommet vårt og sa at de hadde dårlige nyheter, sier Sofie.

Den kvelden

De lurte på om de skulle kjøre hjem til Jessheim. Tanten deres hentet Mira og tok henne med til dyrlege.

– Det var ingenting å gjøre for Mira. Vi sa hadet til henne på Facetime. Hvis dyrlegen skulle vente med å avlive henne til vi kom hjem, ville hun bare ligget der og hatt vondt, sier Sofie.

Familien følte nesten at Mira hadde ventet med å dø til en gang de ikke var der.

Men det var vondt likevel. Det var rart å komme hjem og bare ha én hund.

Etterpå

Både Sofie og Synne savner Mira, men på forskjellig måte.

– Det er trist, liksom, men jeg vet hvordan jeg skal takle det. Selv om man mister et dyr, må man tenke videre, sier Sofie.

Synne tenker oftere på Mira.

– Jeg glemmer det når jeg koser med Mikkel eller er ute med venner. Men om kvelden kommer det. Da gråter jeg, sier Synne.

Hun snakker med vennene sine og foreldrene, men mest med mamma.

– Hun forstår meg bedre. Hun sier at vi kan se på bilder og ta halsbåndet til Mira rundt en bamse. Mens pappa er litt mer sånn: «Du kan ikke se på bilder nå når du skal sove, Mira levde fint, prøv å tenke på gode øyeblikk med Mira.»

Gode venner

Mange av vennene til Sofie og Synne ble lei seg og gråt da de fikk høre at Mira var død.

– Det var litt fint, for da vet jeg at de brydde seg om Mira, sier Synne.

Sofie syntes det ble litt slitsomt at alle spurte om hvordan hun hadde det.

– Det er fint at noen spør om det går bra, men det som hjelper mest, er å spørre om jeg vil finne på noe. Da kan jeg få bort tankene litt, sier Sofie.

Familien til Sofie og Synne har nå to hunder, en katt, et marsvin og to hester på fôr.

– Hvis du har dyr, bør du passe på at dere har gode stunder sammen og lager gode minner sammen. Da kan du tenke på det når dyret dør, sier Sofie.