Forklart Junior: Vil engelsk vinne over norsk?

RAGNHILD: I løpet av den siste timen har jeg brukt helt sick mange engelske ord. Stream, bag, mail, Youtube, headset, altså det er så mye! Og jeg tenker meg ikke om i det hele tatt. Men hvorfor er det sånn? Og er det en fare for at norsk kan dø ut hvis det fortsetter sånn her?

Du hører på Forklart Junior, en nyhetspodkast for barn. Jeg heter Ragnhild Telise Kristoffersen, og jeg er journalist i Aftenposten Junior.

*musikk

RAGNHILD: Når jeg lager denne podkasten her, bruker jeg som regel ikke ord som er helt engelsk. Eller vent litt, ordet podkast er jo engelsk. Altså engelsk er overalt. Men det er jo et gammelt språk. Så er det sånn at for eksempel barn og unge bruker mer engelsk nå enn før?

ANNE: Ja, det er jeg ganske sikker på at de gjør. Det er jo veldig lenge siden vi begynte å blande litt engelsk inn i norsken vår.

RAGNHILD: Dette er Anne Dahl. Hun jobber med engelsk på NTNU, altså universitetet som er i Trondheim.

ANNE: Men jeg tror hvis du hører på barn og unge nå, så er det nesten ikke en setning uten at det kommer minst ett engelsk ord. Og ikke minst så kommer det ofte hele engelske setninger.

RAGNHILD: Og det er jo noen grunner til at barn og unge snakker mer engelsk akkurat nå.

ANNE: Det skjer nok akkurat nå fordi at alle i Norge er så veldig flinke i engelsk. Og så hører de mye engelsk, ser på film og ser på Youtube og spiller og sånne ting med engelsk. Så det er veldig mye engelsk i livet deres hele tiden.

RAGNHILD: Hvis man kan to språk, så er det helt vanlig at man blander dem. Og at vi kan velge å bruke bare norsk hvis noen ikke kan engelsk. Eller snakke bare engelsk med dem som ikke kan norsk.

ANNE: Så det som skjer er at vi blander de to språkene, men egentlig bare når vi vet at dem vi snakker med forstår alle tingene vi sier og forstår begge språkene. Og da er det helt vanlig. Det er sånn som alle som kan flere språk gjør.

RAGNHILD: I femte klasse på Tanum skole i Bærum går Henny og Jens. Og de er noen av dem som blander engelsk inn i norsken. Når bruker du engelsk, Henny?

HENNY: For eksempel når jeg har med en venn hjem, eller jeg er med en venn hjem, så spiller vi ofte Minecraft. Og da snakker vi ofte engelsk sammen i stedet for norsk.

RAGNHILD: Hvorfor gjør dere det?

HENNY: Fordi en ting er at da lærer vi mere engelsk. Men så kan vi hjelpe hverandre med ord vi ikke kan helt. Også er det litt gøy, synes jeg.

JENS: Noen ganger så bare sier jeg det fordi jeg ikke kommer på det norske ordet. Fordi jeg snakker veldig mye engelsk.

RAGNHILD: Ja, den kjenner jeg meg igjen i, Jens. Og felles for Jens og Henny er at de bruker mest engelsk når de gamer. Men hva kan være grunnen til at norske barn bruker mer engelsk nå enn før?

JENS: Det er vel sikkert fordi før så lærte man ikke så mye engelsk, fordi vi får jo mer og mer informasjon om engelske ord og sånt.

RAGNHILD: Jeg tror Anne er helt enig med deg, Jens.

RAGNHILD: For det jeg lurer på. Er norske barn helt sikkert bedre i engelsk nå enn før?

ANNE: Ja, absolutt. Da jeg begynte på skolen, så lærte vi engelsk når vi kom i 4. klasse. Da var vi 10 år gamle. Nå lærer man det helt fra 1. klasse. Men de aller fleste, når de begynner i 1. klasse, så kan de allerede engelsk også. Det er ikke sånn at det er det aller første møtet de har med engelsk.

RAGNHILD: Noen engelske ord er nå så vanlig, at man kanskje ikke tenker på at vi har lånt det fra engelsk.

ANNE: For eksempel alle typer musikk, pop og rock og sånt, det er jo lånord fra engelsk. Veldig mye klær. Om sommeren bruker jeg både shorts og caps. Begge to lånord fra engelsk. Om vinteren bruker jeg longs. Og så griller jeg kanskje en burger. Og grill er engelsk. Og burger er engelsk. Hvis du snakker om fotball, så snakker de om keeper og corner og hat trick. Og alle de er engelsk. Og så er det veldig sånn helt vanlige ord. Baby, for eksempel, det er et engelsk ord. Bag. Peanøtt. Alle de er lånord fra engelsk. Så det er liksom helt vanlige ord som vi bruker, som vi har hatt her kjempe, kjempe lenge.

RAGNHILD: Men er det noen problemer med at man tar til seg nye ord og uttrykk fra engelsk? Det skal vi finne ut av etter konkurransen!

THEA: Konkurranse! I forrige uke lurte vi på om dere kunne navnet på noen vulkaner. Og Vilja på åtte år fra Oslo svarte Katla, en vulkan på Island. Hun får en Forklart junior-t-skjorte i posten!

Nå, over til denne ukens spørsmål. Hva heter plassen Anne jobber på? Hmm. Vet du svaret? Eller sitter du og hører dette sammen med klassen din? Da må faktisk du eller dere sende svaret til rtk@aftenposten.no. Vinneren får en Forklart junior-t-skjorte i posten!

RAGNHILD: Jeg lurer på, hva slags fordeler er det å kunne både norsk og engelsk?

ANNE: Oi, det er utrolig mange. Det enkleste er jo bare å svare at du kan snakke med veldig mange flere mennesker. Særlig, selvfølgelig hvis du snakker engelsk, så kan du snakke med utrolig mange mennesker i hele verden.

RAGNHILD: Og hvis man kan snakke med flere, så kan man også lære mer. Kanskje lære hvordan andre folk har det, og hvordan de har vokst opp der de er ifra.

ANNE: Også er det en fordel hvis du har tenkt å flytte noen steder, jobbe et annet sted, så hjelper det å kunne mange språk. Så kan det hende, det er vi ikke sikre på, men det kan hende at det er enkelte fordeler i hjernen med det å øve på å bruke flere språk hele tiden.

RAGNHILD: Men er det bare positivt at man blander språkene og låner litt her og litt der? Eller er det noe negativt med det også?

ANNE: Jeg synes det er bra. Jeg synes det er gøy. Fordi at det som skjer er jo bare at vi har to språk å bruke når vi snakker, og vi kan finne på ting, vi kan på en måte hente inn noe som ble enda litt bedre hvis vi sa det på engelsk, og blande det inn med norsken.

RAGNHILD: Da tar vi rett og slett engelske ord, og gjør det til våres eget i norsken. Men, hvis vi blander språk, så blir jo språket forandret.

ANNE: Sånn at hvis noen som levde i 1950 hørte oss snakke nå, så vil de kanskje ha litt problem å skjønne hva vi sa. Men for alle som lever nå, så skjønner de jo mer eller mindre. Gamle folk har aldri helt skjønt hva unge folk sa, det er nå alltid sånn det er.

RAGNHILD: Om gamle folk skjønner de nye engelske ordene som vi bruker i dag, det synes jeg vi burde teste ut. Jeg tar rett og slett å ringer min bestemor, eller farmor, som jeg kaller henne, Solveig.

Farmor, er det noen ganger vanskelig å henge med på samtaler når unge snakker?

FARMOR: Ja, jeg synes det er vanskelig. Jeg synes godt de kan prate litt tydeligere til voksne folk. Hvis det kommer litt engelske ord imellom, så har man tid å tenke seg om i hvert fall. Særlig forkortelser, for å få sagt mest mulig på kortest mulig tid, så er det umulig. Det er veldig vanskelig. Og jeg tror ikke jeg er alene om det.

RAGNHILD: Vel, la oss teste ut noen ord. Det aller første ordet, farmor, det er å bli "bænda". Vet du hva det betyr?

FARMOR: Bænda? Hva skjer nå hele? Jeg orker ikke. Jeg orker ikke prøve å forstå det.

RAGNHILD: Ja, ok. Ikke det, nei. Hva med "stream"?

FARMOR: Du kan jo oversette det med strømme. Men når det brukes i andre sammenhenger, så er det helt ufattelig. Altså, i et kult ungdomsspråk. Da skjønner jeg det ikke.

RAGNHILD: Og siste ordet, det er "influenser".

FARMOR: En influenser, ja, det er jo sånn som skal gjøre inntrykk på andre. På forskjellige utseende, klær, meninger.

RAGNHILD: Ja da! Der satt den!

RAGNHILD: Noen ganger er det noen som prøver å lage en norsk variant av et engelsk ord. Det er forskjellige grunner til det. Det kan være både for å ta vare på norsken, og for å gjøre det enklere å henge med i samtalen og forstå hva som blir sagt. Og noen ganger fungerer det, og andre ganger ikke.

ANNE: Jeg tror kanskje det minst vellykkede jeg kan komme på det er catwalk. Altså, det her fashion-ordet. For der prøvde de seg med motemolo, og det har jeg altså aldri hørt noen si.

RAGNHILD: Noe som jeg vet at noen er bekymret for, er at vi kommer til å bruke så mye engelsk at det til slutt blir det vanlige. Noen er kanskje også redd for at norsk kommer til å dø ut. Altså at nesten ingen bruker språket lenger. Er det noe som kan skje, Anne?

ANNE: Hvis jeg skal gjette, så tror jeg ikke det. Grunnen til det er at det er veldig stor forskjell på at et språk forandrer seg veldig, og at et språk faktisk dør. De språkene som dør ut, for det er det mange språk som gjør i verden dessverre, det er sånne språk som ikke har sitt eget land.

RAGNHILD: Det vil si at de fleste i et land snakker et helt annet språk. De som bestemmer i landet bruker et annet språk. Lovene blir skrevet på et annet språk. Altså, språket er rett og slett i mindretall og blir brukt av veldig få folk. Og det er sånne språk som oftest dør ut. Ingenting av det her gjelder jo norsk. Men, for eksempel, så har vi tre samiske språk i Norge som er i mindretall, og som norsk påvirker veldig.

ANNE: Og det er faktisk sånn, det er 6000 språk i verden, sånn cirka. Og norsk er blant de 200 største av de 6000 språkene. Så selv om vi tror at det er veldig få av oss, så er vi faktisk et ganske stort språk.

RAGNHILD: Det var ikke jeg klar over. Men hva er det som skal til da for at norsk skulle ha dødd ut?

ANNE: For at språket skal dø ut, så må det være sånn at de som er unge nå, når de blir voksne og får barn, så snakker de engelsk til barna sine. Sånn at barna ikke får norsk som sitt morsmål. De fleste må gjøre det, snakke engelsk bare hjemme, mens barna vokser opp. Og det ser ikke jeg som så veldig sannsynlig, så derfor så tror ikke jeg at det er noen fare for norsken. Sånn som det ser ut nå.

RAGNHILD: Sånn som det ser ut nå, altså. But, who knows? Kanskje våre tipp-tipp-tipp-tipp-tipp oldebarn snakker mer engelsk enn norsk. Den som lever, får se.

Er det noe du vil lære mer om? Da vil jeg gjerne at du sender meg det på en e-post. E-posten min, det er rtk@aftenposten.no

Du har hørt på Forklart Junior. Jeg heter Ragnhild Telise Kristoffersen. Produsent er Thea Voll Lyster. Og Mari Midtstigen er ansvarlig redaktør. Vi høres neste uke!