Klimastreikerne er skuffet over politikerne: – Skjerp dere!
Miljøagentene Dina og Emil har streiket fra skolen for at politikerne skal gjøre mer for klima. De er skuffet over at skolestreikernes krav ikke er tatt med i nye klimaplanen. (Foto: Monica Strømdahl )
Barn som har streiket for klimaet, har ikke fått det de har krevd. Dina (14) og Emil (11) mener politikerne må skjerpe seg.
Hva skal Norge gjøre for å bremse den globale oppvarmingenNår vi slipper ut mer klimagasser enn naturen selv klarer å ta opp, blir gassene liggende som et lokk i atmosfæren rundt jorden. Da øker temperaturen på jorden. Når det blir varmere, får vi klimaendringer som at det blir mer regn, isen smelter og havet stiger. Den største klimagassen er karbondioksid (CO2), som det frigjøres store mengder av når vi forbrenner olje, kull og gass.? Nå har regjeringen laget en ny klimaplan med forslag til hvordan Norge skal forurense mindre de neste ti årene.
Noen av de viktigste tingene er:
- Kutte utslipp av gasser som er skadelige for miljøet, med 45 prosent (nesten halvparten) innen 2030
- Det blir dyrere å forurense
Skuffet
Dina (14) og Emil (11) fra Oslo er miljøagenterEn miljøvernorganisasjon for barn. De prøver å påvirke politikere til å bli flinkere til å ta vare på jorden.. De synes det er bra at regjeringen har laget en klimaplan.
– Men den er ikke god nok, mener de.
Over 40.000 barn og unge i Norge har vært med på skolestreik for klima de siste to årene. De hadde fire krav til regjeringen (se faktaboks). Ingen av disse kravene er innfriddSkolestreikerne har større krav enn det som står i klimaplanen. Skolestreikerne vil for eksempel at Norge skal kutte 55 prosent av utslippene innen 2030, mens i klimaplanen står det at Norge skal kutte 45 prosent. i klimaplanen.
– Jeg er skuffet over at de ikke innfridde skolestreikernes krav. Det å droppe skolen for å demonstrere, er noe av det sterkeste vi kan gjøre, sier Dina.
Dina og Emil kommer fra Kampen i Oslo. De har begge vært miljøagenter i flere år. (Foto: Monica Strømdahl )
Tar ikke barn på alvor
Emil og Dina synes ikke politikerne er flinke nok til å lytte til barn og unge.
– Politikerne jatter med oss, men så gjør de ingenting. Det er som når jeg lover at jeg skal rydde rommet, men så gjør jeg det ikke. Det er bare at politikerne skal rydde opp i klima, sier Emil.
– Vi blir ikke tatt på alvor på samme måte som voksne. Tenk hvis 40.000 voksne hadde streiket! sier Dina.
Hvis Dina og Emil skulle laget en klimaplan: – Jeg ville begynt utfasingen av olje. For det er så store utslippsmengder derfra, sier Dina. – Jeg synes vi må bruke mindre fossilt brennstoff og mer fornybar energi, sier Emil. (Foto: Monica Strømdahl )
Vil fortsette å streike
Dina og Emil sier de vil fortsette å streike for klima til kravene blir innfridd. Men nå er det vanskelig på grunn av koronaviruset som gjør at mange har hjemmeskole.
Hva vil dere si til politikerne som bestemmer over hva vi skal gjøre for klimaet?
– Jeg ville bedt dem om ikke bare å tenke på om de blir valgt ved neste valg. Klima er viktig for fremtiden vår, og det er mye viktigere, sier Dina.
Emil legger til:
– Skjerp dere, rett og slett.
Sveinung Rotevatn er klima- og miljøminister fra partiet Venstre.(Foto: NTB )
Klimastreik har påvirket
Sveinung Rotevatn er klima- og miljøminister. Han sier at barn blir lyttet til når de lager klimapolitikk.
– Jeg har hatt flere møter med barn og unge i forbindelse med klimaplanen. Vi har flere faste treffpunkter for at deres syn skal bli hørt, sier han.
Rotevatn sier Norge nå har fått de mest ambisiøseNår man setter store mål klimamålene noen gang. Og at det er mye på grunn av skolestreikerne.
– Klimastreikerne fikk markert hvor viktig og avgjørende klimasatsing er for fremtidige generasjoner. Det har mye å si for at vi har forsterket klimamålene, og at vi kutter mer i utslipp, sier Rotevatn.
Han tror at med denne klimaplanen så vil Norge klare å kutte 50–55 prosent av utslippene om ti år, slik skolestreikerne krever.
Steffen Kallbekken er klimaforsker på Cicero Senter for klimaforskning.(Foto: CICERO )
Norge må gjøre mer
– Få land i verden skal de neste ti årene kutte utslippene like mye som Norge, sier Steffen Kallbekken.
Han forsker på klima.
– Det viktigste forslaget i klimaplanen er at det skal bli mye dyrere å slippe ut klimagasser (forurense). Det vil føre til at fabrikker, oljeplattformer og de som ikke kjører elbil, vil bruke mindre olje og gass, sier han.
Norge er et rikt land og har høye klimautslipp. Derfor bør Norge gjøre mer for klima enn mange andre land for at det skal bli rettferdig, forklarer klimaforskeren.
– Det norske utslippskuttet er ikke nok dersom vi skal begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 graderMange land i verden har laget en avtale om å slippe ut mindre klimagasser. Målet er at temperaturen på kloden ikke skal stige mer enn 2 grader innen år 2100, og helst ikke mer enn 1,5 grader. Denne avtalen heter Parisavtalen. og fordele innsatsen mellom land på en rettferdig måte, sier han.
Visste du?
Nesten 2 av 3 mennesker i verden mener det er klimakrise. Og flertallet (59 prosent) mener vi må gjøre alt vi kan for å stanse klimaendringene så raskt som mulig. Det viser en rapport fra FNs utviklingsprogram (UNDP) der 1,2 millioner mennesker i 50 land har svart.
Dette er skolestreikernes krav:
1. Kutte 55 prosent av norske utslipp innen 2030
2. Ingen nye letelisenser til olje og gass
3. Norge må gi 65 milliarder i klimafinansiering årlig
4. Stans tapet av naturmangfoldet
- Skrevet av:
- Kari Mette Hole
- Først publisert:
- Sist oppdatert: