Forklart Junior: Kan et romteleskop se tilbake i tid?

RAGNHILD: Var det et stort smell? Begynte det sakte men sikkert å vokse ut fra ingenting? Var det en Gud som hadde noe med det å gjøre? Eller har det alltid vært der? Eller er det ingen av delene?

Så lenge vi mennesker har vært her på jorda, har vi lurt på hvordan universet ble til. Nå er det noen forskere som håper de skal klare å se tilbake i tid. Helt tilbake til det de mener var starten. Og for å se tilbake i tid, startet forskere med en rakettoppskyting.

Du hører på Forklart Junior med meg, Ragnhild Thelise Kristoffersen.

PÅL: James Webb-teleskopet er verdens største og mest avanserte romteleskop, som akkurat har blitt skutt opp for noen få uker siden. Da håper man at man skal få løst en del av de gåtene som man sitter med for å forstå universets tilblivelse.

RAGNHILD: Pål Brekke som du hører her, han jobber på Norsk Romsenter. Han har på seg svarte briller og grå strikkegenser, og sitter på kontoret sitt i Oslo og snakker med oss. Han snakker om James Webb-teleskopet, et stort og nytt romteleskop. Det skal hjelpe verdens forskere med å skjønne mer av hvordan universet ble til.

Teleskop er noe man bruker for å se ting langt, langt unna. Sånn som en stjernekikkert. Romteleskop er bare enda større, og kan se ting enda lengre unna enn vi kan fra jorda.

De som har laget teleskopet, tror på noe som heter Big Bang, som skjedde for over 13 milliarder år siden. Du har kanskje hørt om det.

Jeg tenkte det var noe som krasja, og så ble det et stort smell, og så vipps! Så hadde vi universet.

PÅL: Når vi hører ordet Big Bang, så skulle man kanskje tro at det eksploderte, men det man mener er at det egentlig begynte å vokse veldig fort. Alt dette skjedde for over 13,7 milliarder år siden, og noe som de fleste forskere er enige om er riktig, men det er likevel stor usikkerhet om hva som fikk dette til å starte opp.

RAGNHILD: Siden da har universet fortsatt å vokse, å strekke seg ut og blitt større. Vi har og funnet ut at det er mange ulike typer planeter, galakser, stjerner og støvskyer ute i universet. Men helt ærlig, det er veldig mye vi ikke vet.

PÅL: Ja, det er veldig mange ubesvarte spørsmål enda, og vi vet for eksempel ikke hva som utløste Big Bang, hva som startet det, og fantes det noe før Big Bang, det er det mange som lurer på.

RAGNHILD: Og det er akkurat disse tingene vi ikke vet, forskerne har lyst til å finne ut mer om.

PÅL: Mange har sikkert sett en vanlig stjernekikkert, og mange har sikkert også sett romteleskopet Hubble, hvordan det ser ut som en kikkert som svever i rommet. Men James Webb ser helt annerledes ut. Man har liksom kuttet ut alle veggene på teleskopet, eller røret.

RAGNHILD: I alle teleskop er det også speil. Men speilet i James Webb her er helt enormt stort. Det er ca. 6 meter og består av 18 deler som er farget i gull. Det ser nesten litt ut som veggen i en bikube. Og så er det en solskjerm på den, som er nesten like stor som en tennisbane.

I slutten av desember ble dette kjempe-teleskopet skutt opp og ut i verdensrommet i en stor rakett. Det var ingen mennesker ombord i den raketten. Både oppskytinga og videre kontroll av teleskopet, det skjer fra et kontrollrom på jorda.

PÅL: Før var det veldig mye knapper og brytere og visere, og noen små dataskjermer. I dag sitter man egentlig bare foran store dataskjermer, så man kan si at det sitter masse folk som ser ut som gamere.

RAGNHILD: Oppskytinga av James Webb-teleskopet er faktisk noe som har vært planlagt veldig lenge.

PAAL: Det har tatt veldig lang tid. Det skulle vært skutt opp for 14 år siden, men det har blitt veldig forsinket og mye dyrere, og det skyldes at det var mye vanskeligere å bygge enn man trodde.

RAGNHILD: For å forstå hvorfor det var vanskelig, så må vi vite litt mer om varme, og det som kalles varmestråling.

Både jeg, du, jorda, sola, dyr og andre planeter i verdensrommet sender fra oss varme. Vi kan ikke se denne varmen, men vi sender den ut. Og vi sender den ut som varmestråling, som også kan kalles infrarødt lys.

James Webb er derimot et teleskop som er laget for å se sånn her stråling, som vi ikke kan se. Når det flyr rundt i verdensrommet, så ser den varmen som farger, som rød, gul, grønn og blå.

Men da forskerne prøvde å lage det her teleskopet, så dukket det opp noen utfordringer. En av dem var temperatur.

For hvis teleskopet blir varmt, så vil den egentlig bare måle sin egen varme, og ikke varmestrålingen fra andre galakser.

PÅL: Hele poenget er at teleskopet må være ekstremt iskaldt når du skal observere de fjerneste galaksene.

RAGNHILD: Så forskerne brukte veldig lang tid på å finne ut hvordan de kunne holde teleskopet kaldt. Og da de endelig klarte det, viste det seg at teleskopet kunne se helt sykt godt.

PÅL: Teleskopet er så følsomt at hvis det hadde vært en humle på månen, så ville dette teleskopet kunne måle varmestråling fra den lille humlen. Akkurat som vi mennesker sender ut varmestråling. Og det kunne til og med observere et stearinlys, hvis du hadde et stearinlys på en av månene rundt Jupiter. Så følsomt er dette instrumentet.

RAGNHILD: Teleskopet skal til et sted utenfor jorda, som er langt borte. Det er som å dra herfra og til månen fire ganger. Det skal ha ryggen til sola, jorda og månen, slik at det ikke fanger opp varmestrålingen derfra. Det skal nemlig se etter mye viktigere ting.

PÅL: Det er kanskje tre hovedoppgaver. Det første er det vi snakket litt om. Det er å forstå Big Bang, altså hvordan startet dette. Og det er å se på de aller første stjernene og galaksene som ble dannet. Og da må man se veldig langt tilbake i tid.

RAGNHILD: Men hvordan i alle dager skal man kunne se tilbake i tid? Det høres jo helt sykt ut!

PÅL: Det kan den klare å gjøre ved at den ser infrarødt lys, den varme strålingen.

RAGNHILD: Forskere tror nemlig at lyset etter Big Bang fortsatt stråler der ute i verdensrommet, som infrarødt lys. Det lyset som teleskopet kan se i farger. Det er så lenge siden, og så langt borte, at det som var lys som vi en gang kunne se, har blitt strekt ut, så mye at vi ikke lenger kan se det.

PÅL: Mens James Webb er laget for å se denne varme strålingen, eller infrarøde lyset, da skal man kunne se helt tilbake, mye nærmere starten på Big Bang, og prøve å forstå bedre hvordan de første galaksene ble til.

RAGNHILD: En annen oppgave som James Webb har, er å prøve å finne ut hvordan nye stjerner blir til. For som du kanskje husker, fortsetter universet vårt å vokse seg større og større og større.

Og så er det en ting til vi mennesker alltid har lurt på. Er vi alene i universet? Det er den tredje hovedoppgaven til teleskopet. Det skal sjekke ut om det kan være liv på andre planeter i universet.

PÅL: Så hvis James Webb kan gi svar på om det finnes noen form for liv på noen av disse, så vil det være kanskje det mest ultimate svar vi kan få, at vi kanskje ikke er alene likevel.

RAGNHILD: James Webb er forhåpentligvis snart fremme der det skal være. Men de første bildene fra teleskopet kommer ikke til kontrollrommet med en gang.

De på kontrollrommet var nemlig ikke ferdig med jobben sin da oppskytingen var ferdig.

PÅL: Så skal man bruke fem måneder på å stille inn teleskopet, justere det og finjustere instrumentene. Så til sommeren skal man da begynne å observere.

RAGNHILD: Det er store håp for teleskopet. Siden det er så mye vi ikke vet, så er det jo så mye vi kan finne ut av.

Bare de siste ti årene har forskere funnet ut helt enormt mye.

PÅL: Vi vet jo i dag at nesten alle stjerner i vår galakse har planeter. For bare 30 år siden visste vi ikke det, da trodde vi nesten vi var alene.

RAGNHILD: Hva håper du at teleskopet kan finne ut av, Pål?

PÅL: Jeg håper at vi kanskje kommer nærmere til å forstå hvordan Big Bang ble til, og hva som skjedde i den første tiden. Men kanskje det mest spennende, synes jeg, er å lete etter spor etter liv andre steder.

RAGNHILD: Hvis teleskopet klarer å finne ut av noe vi ikke vet, eller om det er noen form for liv der ute, så er det jo skikkelig store greier.

Etter å ha hørt dette, tror du teleskopet kan finne liv på andre planeter? Send gjerne dine tanker til meg på rtk@aftenposten.no. Og så sender vi t-skjorte til noen av dere. Og du kan også sende meg en mail hvis det er noe du lurer på. For denne episoden ble faktisk laget fordi en av dere lurte på mer om universet.

Du har hørt på Forklart junior. Jeg heter Ragnhild Thelise Kristoffersen. Denne episoden er produsert i samarbeid med Filt Oslo, og produsent er Regine Døsen Kristoffersen. Mari Midtstigen er ansvarlig redaktør.