Gå til innhold

Vil lære barn å kjempe mot rasisme

En voksen dame kledd i sorte klær med et hodetørkle knyttet på hodet sitter på en rød benk sammen med en ung jente med sort hettegenser og smiler.

Tinashe synes selv det var vanskelig å snakke om at hun ble utsatt for rasisme da hun var barn. Derfor vil hun lære barn hvordan de kan si fra om det. (Foto: Siri Øverland Eriksen, Aftenposten )

Tinashe Williamson vet alt om hvor vondt det er å bli utsatt for rasisme. Nå vil hun lære barn hvordan vi kan få slutt på det.

«Kom deg ut av landet!» Det fikk Tinashe ofte høre da hun gikk på barneskolen. Hun var den eneste i klassen som hadde mørk hud. Og ble mobbet for det.

Dette husker hun spesielt godt: En gang hadde hun bursdag og gledet seg til å spise kaken sin i matpausen. Men da hun åpnet matboksen, lå det bare en lapp der med en slem kommentar. «Hva er forskjellen på en bøtte med møkk og en neger? Bøtta», sto det.

– Når du blir fortalt hele tiden at du er mindre verdt, så begynner du å tro på det til slutt. Det var mange år hvor jeg følte jeg var mindre verdt, forteller Tinashe.

Nå har hun skrevet en bok for barn om rasisme. Den heter Håndbok for unge antirasister.

Dette er boken Tinashe har skrevet. Det er en barnnebok om rasisme.(Foto: Cappelen Damm )

Snakke om rasisme

– Jeg har skrevet boken fordi jeg har lyst til å gjøre det lettere for barn og voksne å snakke sammen om rasisme. Både for dem som kjenner det på kroppen, men også for dem som ikke selv har opplevd det, sier hun.

Datteren India synes det er kjempekult at moren har skrevet boken.

– Det er bra at hun gjør det så de som føler på rasisme, vet at det ikke bare er dem. Og for at alle skal vite at rasisme finnes, sier India.

En ung jente sitter på en grønn benk og snakker, ved siden av sitter en voksen dame med solbriller og ser på henne.

India forteller at moren hennes har snakket med henne om rasisme siden hun var liten. – Hun sier at vi er bra nok og har kjempefint hår og sånne ting, sier hun. (Foto: Siri Øverland Eriksen, Aftenposten )

Blir tatt i håret

Problemet er heldigvis blitt mye mindre siden hun selv var barn, mener Tinashe. India sier hun ikke har opplevd like slemme ting som moren ble utsatt for. Men hun har opplevd noe hverdagsrasisme:

India (Foto: Siri Øverland Eriksen) sier: Folk har spurt hvor jeg egentlig kommer fra. Og spurt om det er vanskelig å gre håret mitt eller tar på håret mitt.

Hva gjør du da?

– Jeg prøver å svare hyggelig, men etter hvert kan jeg bli litt sur. Det er ikke så mange som spør om de kan ta på håret ditt, liksom.

Sånne spørsmål kan gjøre at man føler seg annerledes eller ikke god nok, forklarer Tinashe.

En voksen dame lener hodet sitt over hodet til en liten jente mens begge smiler.

Tinashe Williamson er forfatter, modell og skuespiller. Hun bor i Oslo og har røtter fra Zimbabwe i Afrika.(Foto: Siri Øverland Eriksen, Aftenposten )

Alle må si ifra

Hun mener det er viktig å være antirasist. Det betyr at man bruker stemmen sin for å kjempe mot rasisme.

Hva kan barn gjøre?

Tinashe (Foto: Siri Øverland Eriksen) sier: De kan si ifra hver gang de hører noen si noe rasistisk. Enten si ifra til en voksen eller si det direkte til den som sier det.

Her er et eksempel. Hvis du hører bestemoren din si n-ordet eller noe annet rasistisk, kan du si dette, råder Tinashe:

«Jeg reagerer på det du sa nå. Og jeg lurer på hva som er grunnen til at du sier det på den måten. For det kan være sårende for dem du snakker om. Det er ikke greit!»

Tips fra India og Tinashe

1. Ikke spør: Hvor kommer du egentlig fra?

Det kan få den andre til å føle at den ikke er god nok og norsk nok. Spør heller: Hvor har du røttene dine fra?

2. Ikke spør om å ta på håret til andre.

Det kan få den andre til å føle seg annerledes. Si heller: Så fint hår du har!

3. Ikke si «hudfarget» om lyse fargeblyanter.

Du kan heller si: Kan du sende meg en blyant i min hudfarge?

En voksen dame står og holder rundt en ung jente mellom to trær med en elv i bakgrunnen.

Tinashe vil at alle skal si fra når de ser eller hører rasisme.(Foto: Siri Øverland Eriksen, Aftenposten )

Skrevet av:
Kari Mette Hole
Først publisert:
Sist oppdatert:

Kanskje du også liker dette