Gå til innhold
Aftenposten junior skole
Logg inn

Norge melder seg på romkappløpet

Et illustrasjonsbilde viser en rakett som skyter opp i luften og etterlater en dam av røyk på bakken, som er delvis dekket av snø og ligger nærme en fjord.

Dette bildet er ikke ekte. Men det kan bli til virkelighet i år. (Foto: Illustrasjonsbilde: Andøya Spaceport )

Aldri før har vi skutt opp så mange satellitter i verdensrommet som nå. Snart begynner Norge også.

Satellitt

  • En ting som går rundt en annen ting i verdensrommet.
  • Månen er en satellitt, fordi den går i bane rundt Jorden.
  • Men ordet brukes oftest om menneskelagde maskiner, som vi sender opp for å gå i bane rundt Jorden.
En animasjon viser en flyvende satellittt med store solcellepaneler på sidene, som minner om vinger.

Slik kan en satellitt se ut.(Foto: Shutterstock )

Denne høsten bygges en helt spesiell havn på Andøya i Nordland. Når den er ferdig, kommer ting til å ta av. De bygger nemlig Norges første romhavn for oppskytning av satellitter.

Første oppskytning skal skje i år. Da blir Norge et av de første landene i Europa som kan sende opp satellitter. Men hvorfor er det så spesielt?

Langt unna

Frem til nå har vi måttet reise til land langt unna for å skyte opp satellitter. Og det er lang kø. Det forklarer Marianne Moen ved Norsk Romsenter.

– Nå kan vi si at alle snart kan komme til Norge og gjøre det herfra, sier hun.

Et flyfoto viser en kyststripe i Nordland med lite bebyggelse men høye fjell i bakgrunnen og mange små innsjøer på land.

Romhavnen bygges på Andøya fordi det er god plass der, og oppskytningene kan skje over havet. (Foto: Shutterstock )

Lynrask rakett

Oppskytningen er vanskelig.

  • Man trenger en kjempestor rakett
  • Raketten trenger en diger plattform
  • Raketten må ha veldig høy fart og helt riktig kurs for å få satellittene inn i riktig bane rundt Jorden

– Det er kult at vi kan greie å få til alt dette fra Norge, sier Moen.

Alle vil ha

Akkurat nå svever omtrent 11.000 satellitter rundt Jorden. Om bare 10 år vil det være tre ganger så mange, tror eksperter.

Dette er noen av grunnene til at «alle» vil ha satellitter nå:

  • Teknologien er blitt mye bedre
  • Det koster mindre enn før
  • Det er mange nye, smarte ting de kan brukes til

Fire ting satellitter brukes til ...

Værmelding:

Et bilde tatt ovenfra viser en stor eksplosjon på bakken og masse røyk som stiger ut av et vulkansk fjell.

Dette satellittbildet viser et vulkanutbrudd.(Foto: Shutterstock )

Satellitter som tar bilder av Jorden, kan for eksempel vise når en storm bygger seg opp. Forskere kan også lære mer om klimaendringer ved å følge med på hvor det blir tørrere, og hvor isen smelter.

Kommunikasjon:

En animasjon viser lys som gløder fra byer på Jorden og blå buer som skal forestille signaler mellom byene og satellitter på himmelen.

Mange ting vi bruker i hverdagen, er helt avhengig av satellitter for å fungere. For eksempel TV-sendinger, internett, mobiler og GPS (kart).

Landbruk:

Et bilde tatt fra himmelen viser et stort jordbruksområde med mange felter i forskjellige grønne og gule toner.

Noen satellitter brukes til å hjelpe bøndene med å finne ut hvor mye vann og næring jorden trenger. De kan også oppdage plantesykdom og angrep fra insekter.

Militær bruk:

En illustrasjon viser en mann i kamuflasjeklær som står med ryggen til og ser på en skjerm med et blått satellitt-kartbilde.

Satellitter kan også brukes til å styre våpensystemer og overvåkning. Forsvarsdepartementet mener at romhavnen på Andøya er bra for Norges eget forsvar. Det skriver Aftenposten.

Visste du?

Verdens første satellitt-oppskytning skjedde for 66 år siden i landet som i dag heter Kasakhstan.

En illustrasjon mot hvit bakgrunn viser en satellitt formet som en metallkule med tre tynne, lange bein.

Den første satellitten som gikk i bane rundt Jorden, het Sputnik 1.(Foto: Illustrasjonsbilde: Shutterstock )

Kilder: Aftenposten, Wikipedia, NTB, ESA, Norsk Romsenter

Skrevet av:
Gunnar Johnsen,
Elin Fjelldal
Først publisert:
Sist oppdatert:

Kanskje du også liker dette