Forklart Junior: Kan man slutte å bruke plast?

RAGNHILD: Midt ute i Stillehavet, mellom Hawaii og California i USA, der ligger det en stor øy. Den er nesten like stor som om du hadde plassert Norge ved siden av hverandre fire ganger. Denne øya består bare av plastsøppel. Store biter hard plast, poser og masse annet som er blitt fanget av havstrømmer. Og denne er bare en av flere sånne øyer rundt om i havene på jorden. For vi mennesker, vi kaster altfor mye plast i naturen. Og til slutt havner masse av denne plasten i havet. I forrige episode av Forklart junior lærte du hva plast egentlig er. Og hvorfor det er så farlig for naturen. Og så møtte vi 10 år gamle Ingeborg som ofte rydder søppel rundt der hun bor og i fjerda.

INGEBORG: Fordi det er jo vår egen feil. Det er liksom vi som er fremtiden da, oss barna. Så vi må rydde opp etter de som var før oss.

RAGNHILD: Og det Ingeborg gjør, det hjelper. Og akkurat som Ingeborg er det mennesker over hele verden som nå lager og finner på å lure løsninger for at vi skal få rydde opp i de store plastøyene som flyter rundt om i havet. For du hører på Forklart junior, Norges eneste nyhetspodkast for barn. Jeg heter Ragnhild Telise Kristoffersen og jobber som journalist i Aftenposten junior. Og nå skal vi bli kjent med dem som jobber for å redde havet og naturen fra plasten.

RAGNHILD: Hvert eneste år så lages det masse ny plastikk. Og med masse mener jeg veldig mye. Altså det er så mye at det nesten er litt vanskelig å se for seg hvor mye det er.

VEGARD: Det er utrolig mye plast du kan få plass til. Hvis du hadde bygget Eiffeltårnet av bare plast så kunne du fyllet Paris mange ganger med Eiffeltårnet hvert år.

VEGARD: Han som snakker nå heter Vegard Ottesen og er forsker ved NTNU i Trondheim. Og han er kjempeinteressert i hvordan man kan løse plastproblemet.

VEGARD: Vi har jo mange bruksområder hvor vi kan bruke plast, og det trengs veldig lenge. For eksempel for å beskytte ledninger inne i veggene våre. Grunnen til at vi bruker det der er jo at det ser pent ut, og så gjør det jobben som matinnpakking skal gjøre veldig bra. Vi har matinnpakking i dag for at maten skal kunne komme fra gården og fra landet hvor det lages, helt frem til deg og meg uten å bli dårlig på veien. Det er fordi plast det er faktisk et veldig fint materiale på veldig mange måter. Det ser bra ut, det er slitesterkt, det er lett å lage, og så er det veldig billig.

RAGNHILD: Plast er veldig bra til det det brukes til. Men det er jo dessverre så bra laget at det er vare og vare og vare. Og når det havner i naturen, forsvinner det ikke. Vi mennesker har laget noen lure løsninger for å prøve å bli kvitt plast. En av dem er resirkulering.

VEGARD: Når du kaster noe i butikken, så er det veldig vanskelig å løse det. Når du kaster noe i butikken, hvis det blir resirkulert, så blir det tatt med til en fabrikk hvor de gjerne knuser det opp, eller river det i mindre biter. Kanskje smelter det opp igjen, og så lager de nye ting av det de har fått inn. En aluminiumsboks blir for eksempel smeltet om, og så blir aluminiumen brukt i noe helt annet. Det kan være støtfanger til en bil, eller en ny brusboks, eller kanskje en dataskjerm. Plastflasker kan smeltes om og bli til nye plastflasker. Papir blir revet opp, og så blir det brukt i nytt papir og papp.

RAGNHILD: Hvis du resirkulerer søppelet, så vet du at den har havnet sammen med masse annet søppel, og du har gjort ditt for at søppelet ikke skal flyte i naturen.

RUNE: Hvis det ender ut i naturen, så kan det være vanskeligere å få det plukket opp igjen. Men det er ikke nok lenger. Nå må vi finne på noe nytt og annet. For som du skjønner, så trenger vi jo plast. Men noe av plasten kan kanskje byttes ut med noe annet i fremtiden. Og det er nettopp det Vegard har jobbet med. Å finne på en ny ting som kan brukes i stedet for plast. Men før du får vite mer om hva det er, kommer et litt rart ord vi først må forstå. Nemlig plastfolie. Plastfolie kommer ofte på en rull. Det er kjempetynt når du ruller det ut, og er helt gjennomsiktig. Og så klistrer det seg lett sammen. Du har kanskje brukt det selv, eller sett noen som har tatt plastfolie over i skål med for eksempel restemat. For at maten skal holde seg god lenger. Men dette er bare en type plast. For det finnes flere typer plast, ikke sant Vegard?

VEGARD: Helt riktig. Plast gjør veldig mange oppgaver, og da trenger man ofte mange forskjellige ting for å løse de samme problemene.

RAGNHILD: Det må være mulig å dra i plastfolien, og den må kunne klistre seg til ting. Mens en flaske må være såpass hard at du skal kunne ha flytende strikker i den. Altså se før deg hvis du skulle ha pakket inn brusen din i plastfolie. Det hadde vært veldig vanskelig. Og Vegard og dem han jobber med har funnet på en ting som kan erstatte litt av plasten. Hva er det dere har jobbet med?

VEGARD: Jeg har jobbet med små, små fibre, tenk tråder, som du kan hente ut fra planter.

RAGNHILD: De her små, små trådene som er i planten er det som gjør at planten holder seg sterk, og ikke bare knekker sammen med en gang.

VEGARD: Jeg bruker dem til å lage sånne gjennomsiktige ark, som vi håper kanskje kan brukes i stedet for plast i matinnpakking. For tørr mat, ikke nødvendigvis for våt mat. Så ikke kjøtt eller brus eller noe sånt.

RAGNHILD: Så det du sier er at du kan hente små tråder ut av planten, og så kan det bli til noe som kan brukes i stedet for plastfolie rundt maten?

VEGARD: Helt riktig, det er i hvert fall drømmen min. Hvis vi kan erstatte plast der, så hadde det vært kjempebra.

RAGNHILD: Og det som gjør at denne oppfinnelsen er så bra, det er at den kan nedbrytes. Det vil si at bakterier kan spise den. Så hvis den havner i naturen, så vil den forsvinne og ikke ligge der for alltid. Men det er ikke bare i Norge at vi jobber med å løse plastproblemet. Over hele verden letes dette løsninger. Og en av dem er faktisk akkurat det Ingeborg som du møtte i forrige episode holder på med. Rundt der hun bor i Giske i Møre og Romsdal, plukker hun søppel nesten hver dag.

INGEBORG: Jeg hiver det i søppelet hjemme hos oss slik at de ikke skal bare ligge der. Og hvis jeg har med pose, bruker jeg å plukke det oppi posen. Hvis jeg har hansker, så bruker jeg å kaste søppelet hjemme. Eller hvis vi har container når vi rydder, så bruker vi å kaste det inn i det.

RAGNHILD: Og det Ingeborg gjør, det gjør de også masse av, blant annet i India. For India har et kjempeproblem med plast på strendene sine. Det har vært så mye plast og søppel der at det har vært vanskelig å se sandene på strandene. Afros Shah, en ung advokat fra India, bestemte seg for å gjøre noe. Stranden Versova i nærheten av der han bor, var helt dekt av søppel. Folk vasset i plast der, og det var flere kilometer av plast på strandene. Så Afros begynte å rydde, og hver helg har flere og flere ryddet med han. De har brukt spader, gravemaskiner, hansker og masse tid for å rydde alt som lå oppå og i sanden. Noen år senere så ser det nå ryddig ut der, og det er enklere å plukke opp søppel som flyt inn på land fra havet. FN ga faktisk Afros en pris i 2016 for at han kjempet for at jorden skal ha det bra. Og det har også gjort at mange andre i India er blitt inspirert, og begynt å rydde plasser i nærheten av der de bor. I tillegg til det Ingeborg, India og han Vegard gjør, så finnes det kjempe mange løsninger og ting som gjøres andre steder. Og dem skal du høre mer om straks. Vi skal bare aller først ha en konkurranse.

FRIDE: Forrige uke ble dere kjent med forskeren Linn Merete, og jeg spurte dere hvor hun jobbet. Svaret var ved Universitetet i Bergen. Og dem som får en T-skjorte denne uken heter Lili på 7 år og Max på 10 år. Gratulerer, dere for ei forklart junior T-skjorte. Og nå skal du få ei sjanse til å vinne ei sånn du også. Tidligere i episoden her så snakket forsker Vegard om et høyt tårn i Paris. Hva heter det tårnet? Svaret det sender du eller hele klassen din til rtk@aftenposten.no

RAGNHILD: Så Vegard, du som er forsker, du vet du sikkert om så mye kult andre forskere har jobbet med for å bruke mindre plast. Hva er det kuleste du har sett?

VEGARD: Det er så mye kult der ute. Det er så mye rart som skjer. Jeg har for eksempel sett brusflasker som lages av tremateriale. Det kan være at det kommer til Norge etter hvert. Jeg håper det. Jeg tror det er tilgjengelig i Danmark og Tyskland.

RAGNHILD: Og hvis vi tar turen til Nederland, ikke så langt unna både Danmark og Tyskland, så er det et selskap som har laget en litt spesiell type båt. Den båten kan blant annet kjøre nedover elver og spise opp alle søppel som flyter. Fremme på båten er det en åpning som nesten er som en munn der søppelet fanges opp. Når båten er full av søppel blir alt sortert og kastet riktig etterpå. Et annet forskningsprosjekt i Europa er litt slimetet. Ja, faktisk slimetet. For fiskere og forskere fra flere land i Europa har fanget masse maneter fra havet. Manetslimet kan faktisk kanskje brukes til å fange opp de aller, aller minste plastbiterne som er vanskelig å se og rydde for oss mennesker. Det høres jo litt rart ut, men håpet til forskere er at på plasser der vannet renses, så kan slime brukes til å fange opp de små plastbiterne så vannet blir helt rent igjen. Det du har jobbet med, Vegard, er det noe som kommer til å brukes, eller er det kun noe som høres bra ut men aldri blir gjort noe med?

VEGARD: Vi bruker det allerede. Det er allerede i bruk i noe sminke, det er i bruk i, jeg tror det er i bruk i noe maling, jeg vet det er i bruk i betong, og jeg vet også at det er i bruk i noen papirtyper. Så jeg er heldig nok til å ha vært med på forskningsarbeid som ikke bare er noe som du kan lese om i en bok, men som faktisk kan påvirke det papiret som boken er skrevet på.

RAGNHILD: Som du skjønner, jobbes det altså på i hele verden for at det skal bli bedre i havet og på land. Og selv om mange av dere kanskje skulle ønske at det skulle bli bedre akkurat nå, så er det her noe som vil ta litt tid. Så i mellomtiden kan vi jo la oss inspirere litt av Ingeborg.

INGEBORG: Jeg ville hatt loven sånn at det ikke kjempe masse skulle ha blitt pakket inn i plast. Og så synes jeg også at folk ikke burde kaste ut i naturen. For eksempel hvis du har spist en sjokolade, og så har du igjen sjokoladepapir, da kan du putte den ned i lommen og vente til du er kommet hjem. Så kaster du det hjemme.

RAGNHILD: Det er kanskje umulig å slutte å bruke plast helt. Men det er mulig å gjøre problemet mindre. Og det er jo noe som er bra.

VEGARD: Kanskje vi kan finne noe i fremtiden? Kanskje du som hører på nå kan være med og lage en løsning?

RAGNHILD: Er det noe du har lyst til å lære mer om? Kanskje det er noe du lurer på fra nyhetene, om verdensrommet eller om naturen? Send ditt ønske til meg på en e-post til rtk@aftenposten.no Og jeg leser alt som sendes inn dit. Du har hørt på Forklart Junior. Jeg heter Ragnhild Telise Kristoffersen. Produsent er Fride Næss Nonstad, og Mari Midtstigen er ansvarlig redaktør. Vi høres neste uke!