Gå til innhold

Hvordan går det med barna i krigen?

En jente med grønn, rød, sort og hvit ansiktsmaling leker med syv andre barn i en sirkel foran en bygning som ligger i ruiner.

Disse barna leker i ruinene etter bygninger som er blitt bombet i Rafah på Gazastripen. (Foto: Abed Zagout, ABACA/NTB )

Krigen på Gazastripen går spesielt utover barn. Nå er det mange som prøver å få det til å bli bedre, men det er vanskelig.

Denne saken kan være skummel, så det er lurt å lese den sammen med en voksen.

Det bor over én million barn på Gazastripen. Nå har de levd med krig i over fire måneder. Mange har opplevd at hjemmet er blitt ødelagt, og de har måttet flykte med familien sin. FN tror at rundt 17.000 palestinske barn er blitt foreldreløse.

Hvordan går det med barn som lever i krig?

Vanskelig å sove

Katrin Glatz Brubakk (Foto: Privat) En dame med briller, lyst hår og en hvit skjorte med en rød logo på tar en selfie foran et hus og en bil. sier: Barna forteller at det er vanskelig å sove om nettene, fordi de er redde. De har opplevd fæle ting som de tenker på, eller de bekymrer seg for hva som skal skje.

Hun er barnepsykolog og jobbet nylig på Vestbredden for Leger uten grenser. Akkurat som Gazastripen er Vestbredden et palestinsk område.

Er på vakt

Barn som lever i farlige situasjoner, bruker mye krefter på hele tiden å være på vakt og se etter fluktveier hvis det skjer noe, sier Brubakk.

Det kan blant annet gjøre at de:

  • strever med å konsentrere seg og lære det de skal
  • kan gjøre ting uten å tenke seg om først
  • blir irritable

– Noen holder alle de vanskelige følelsene inni seg. Det gjør at de blir veldig stille. De slutter å snakke, leke og gå ut og være sammen med kompiser, sier hun.

På Vestbredden møtte hun blant andre en gutt som ikke lenger klarte å snakke, fordi han hadde vært så redd. Hun møtte også en jente som kastet opp hver gang hun hørte høye lyder.

To gutter og flere andre barn i bakgrunnen er på en plass med mye søppel og skrot i gaten og de samler på pappbiter ogg andre ting i hendene.

Barn i Rafah samler på papp og andre ting de kan finne, som kan brukes til å holde varmen i teltene. (Foto: Abed Zagout, ABACA/NTB )

Kan få hjelp

Det finnes ting som kan hjelpe barna med å få det bedre, sier hun. De som kommer til psykolog, får hjelp til å lære teknikker.

De øver blant annet på å puste bedre, for da er det lettere å slappe av og få sove. Og så hjelper det å leke.

– Når du leker, kan du glemme litt det du står i. Og alle trenger pauser når vi har det vanskelig.

Trenger håp

Palestinerne på Gazastripen opplever at ingen steder er trygge lenger, og at de ikke har noe sted å flykte til, sier Brubakk.

– Psykologene i Gaza forteller at både voksne og barn har begynt å miste håpet om at de skal overleve.

Det bekymrer henne. For håpet er det viktigste vi har, sier hun. Det som gir Brubakk håp, er at mange snakker og bryr seg om menneskene på Gazastripen.

– Det eneste som virkelig hjelper, er våpenhvile. Og det er politikerne som kan bestemme. Så det vi kan gjøre, er å fortsette å si at det her synes vi ikke er greit.

Et kjempestort område hvor det er satt opp mange tusen telt ogg man ser en by i bakgrunnen.

Veldig mange palestinere er på flukt og bor i telt i Rafah helt sør på Gazastripen. (Foto: Abed Zagout/ABACA/NTB )

Dette skjer på Gazastripen

Siden krigen startet i oktober, er:

  • over 28.000 palestinere drept. Rundt halvparten er barn.
  • over halvparten av bygningene på Gazastripen ødelagt.
  • det stor mangel på mat, vann og medisiner.

Nesten alle palestinere har flyktet sørover på Gazastripen. Rundt 1,5 millioner mennesker har samlet seg i byen Rafah.

USAs president og flere andre ber Israel om ikke å angripe Rafah. Det sier også Norges utenriksminister, Espen Barth Eide.

– Vi trenger våpenhvile nå, skriver Eide på Twitter/X.

Jobber for fred

Hva skal til for at krigen stopper?

– Det er dessverre mange ting som skal til, sier forsker Marte Heian-Engdal, som kan mye om denne konflikten.

Hun sier at mange jobber for å stoppe krigen, blant annet ved å demonstrere i gatene eller skrive til politikere. Og flere arabiske land og USA jobber for å få dem som kriger, til å snakke sammen.

Marte Heian-Engdal (Foto: Privat) Nærbilde av en dame med langt lyst hår og sort genser som ser litt alvorlig ut. sier: Men det er vanskelig når de som kriger, tror at de får det som de vil ved å bruke våpen, ikke ved å snakke med fienden. Hvis krigen skal stoppe, må det bli omvendt. De må tenke at det lønner seg å prate sammen, ikke slåss.
Skrevet av:
Kari Mette Hole
Først publisert:
Sist oppdatert:

Kanskje du også liker dette