Forklart Junior: 22. juli: Høyreekstremisme

RAGNHILD: I denne tredje og siste episoden av Forklart Juniors 22. juli-serie skal vi snakke om terrorisme, og hvordan noen kan få sånne farlige eller hatefulle tanker som 22. juli-terroristen har. Dette er ting som kan være litt skummelt eller skremmende, så husk at det er lov til å pause episoden hvis du trenger det. Og hør gjerne episoden sammen med en voksen du stoler på, for det er fint å ha noen å snakke med om dette var vanskelig eller skummelt å høre på. Under terrorangrepet den 22. juli 2011 mistet 77 mennesker livet. 8 i eksplosjon i regjeringskvartalet, og 69 under skytingen på Utøya. Du hører på Forklart Junior, en nyhetspodkast for barn laget av Aftenposten Junior. Jeg heter Ragnhild Telise Kristoffersen, og i dag skal vi snakke om hvordan noen blir terrorister, og vi skal møte en som jobber med å stoppe terror fra å skje.

RAGNHILD: En terrorist er noen som ønsker å skade mange personer på en gang. Det er en måte å skape frykt. Terrorister gjør det her blant annet fordi de vil at demmes meningen skal bli hørt.

SIV: Og hele hensikten med terror er at det skal skremme folk som bor i det landet hvor terroren skjer, at folk skal føle frykt og bli redde for at det skal skje igjen.

RAGNHILD: Dette er Siv Sørensen. Hun jobber som analytiker i Politiets sikkerhetstjeneste. Hun jobber med å skrive rapporter, altså masse papirer, om hva som skjer i landet og hva vi burde følge med på. Og så leverer hun dem til dem som bestemmer i landet vårt. Politiets sikkerhetstjeneste har et spesielt ansvar for å følge med på alt som skjer i Norge slik at terror ikke skal skje.

Selv om terror er noe som høres veldig skummelt ut, så er det ikke noe man trenger å gå rundt og være redd for. Terrorangrep er noe som skjer veldig, veldig sjeldent. Etter terrorangrepen for ti år siden har veldig mange vært opptatt av å snakke om det som skjedde denne dagen. Før hvis man snakker om tankene som terroristen hadde, vil man kanskje unngå at flere begynner å tenke de samme tankene, og at ingen skal gjøre noe sånn her igjen. Men Siv, hvorfor gjorde han disse terrorangrepene?

SIV: Han gjorde det fordi han mente at muslimene og innvandrerne holdt på å ta over Norge og Europa, og han trodde at hvite mennesker ville forsvinne fra Norge og Europa fordi det bare ville komme mennesker med en annen hudfarge og en annen religion, spesielt muslimer, tenkte han på da.

RAGNHILD: Terroristen ville skade så mange som mulig som var med i Arbeiderpartiet. Det var dem som styrte landet i 2011. Terroristen hatet Arbeiderpartiet. Han syntes de styrte helt feil, og mente at de holdt på å ødelegge Norge. Terroristen er det som heter høyreekstremist. Om man er det som heter ekstremist, mener man noe så sterkt at man er villig til å for eksempel skade andre for å få frem meningen sine.

SIV: Høyreekstremisme handler om at man tror på at hvite mennesker er bedre enn mennesker med en annen hudfarge, og at den kulturen som er her i Norge og i Europa er bedre enn andre kulturer.

RAGNHILD: Det finnes mange forskjellige typer ekstremisme. Før det finnes jo mange forskjellige typer meninger. Så i denne episoden skal vi kun snakke om dem som har meningen som er høyreekstrem, og kalles derfor høyreekstremisme.

SIV: De liker ikke annerledeshet. De liker ikke at vi er forskjellige. De liker ikke at det er ulik hudfarge, eller at det finnes andre religioner og mennesker som tenker annerledes om hvordan man skal leve livet sitt. Det synes de er skummelt og ubehagelig.

RAGNHILD: Etter terrorangrepet har politiet jobbet mye om å skjønne hvordan noen blir en terrorist. For det er veldig viktig å lære seg hvordan noen får sånne tanker for å unngå at sånne ting skjer igjen. En av grunnene til at en terrorist kan ha fått sånne tanker kan være fordi personer hadde veldig vanskelig tid i livet sitt.

SIV: De har kanskje følt seg veldig utenfor når de var små selv. De har kanskje slitt med å få venner. De har kanskje slitt på skolen og syntes skolen var vanskelig. Når de ble store, så fikk de kanskje ikke den jobben de ville, og kanskje ikke de fikk være med den gjengen de ville. Når de føler seg litt utenfor og blir frustrert over livet sitt, så legger de skylden på andre for det som er feil. De kan legge skylden på de som styrer landet, eller så kan de legge skylden på mennesker som er annerledes. Fordi det er lettere å bli sint på de som er annerledes enn oss selv.

RAGNHILD: Men det finnes jo mange barn, unge og voksne som uheldigvis opplever eller har opplevd ting som kan være ondt i livet. Men alle dem blir jo ikke terrorister for det om.

SIV: Heldigvis, det har du helt rett i. De aller fleste som opplever vonde ting hjemme og som opplever å bli slått eller ha det skikkelig, skikkelig kjipt. Nesten ingen kommer til å gjøre terror. Terror er veldig, veldig sjeldent.

RAGNHILD: Det er flere grunner til at terror skjer veldig, veldig sjeldent. Det kan være fordi få tenker at terror er den beste løsningen på problemene sine. Og også fordi politiet følger veldig godt med på de steder der folk med sånne tanker samles. Det gjør de både i virkeligheten og på nettsteder. For en viktig grunn til at noen får sånne hatefulle tanker som terrorister har, er nemlig at de snakker med folk på internett. Når et menneske går fra å ikke tenke hatefulle og farlige tanker til å gjøre det, tru på det og kanskje ha lyst til å faktisk gjennomføre terrorangrep. Kalles det radikalisering. Eller å bli radikalisert. Personen har altså endret meningen si til det mer ekstreme. Og kanskje til noe farligere.

SIV: For det allermeste er internett bare gøy. Det er jo et fantastisk sted. Og på de aller fleste steder på internett blir slemme ting som blir sagt, blir rett og slett fjernet. Dette er Mari Lund Wiktorsen som jobber som journalist i Aftenposten. Den siste tiden har hun jobbet mye med høyere ekstremisme og radikalisering i en podkast for voksne. På for eksempel norske nyhetsnettsider som har kommentarfelt hvor alle kan skrive hva de mener, der sitter noen og passer på at alle oppfører seg i kommentarfeltet. Dersom noen skriver noe kjempesykt, for eksempel om noens hudfarge eller religion, blir kommentaren slettet.

MARI: Mens noen steder på internett kan man si slemme, hatefulle ting mot andre, for eksempel snakke stygt om en annens hudfarge, uten at det blir fjernet. De som har slemme tanker samler seg gjerne på disse stedene, hvor det er lov å si hva som helst, som ikke er noe hyggelig i det hele tatt.

RAGNHILD: Disse steder er en nettforum, altså en type chat, der man kan skrive hva man mener om flere forskjellige tema. Flere av tingene som snakkes om der er ikke farlige i det hele tatt. Men på disse stedene finnes det også høyere ekstremister som snakker med hverandre.

MARI: Hvis du er på et sted der mange skriver stygge ting om andre, for eksempel om en annens hudfarge, og det er det du leser dag ut og dag inn, så kan du etter hvert begynne å tro på det.

RAGNHILD: Det kan være litt vanskelig å skjønne om en sånn chat har farlige meninger eller ikke. For dem som skriver der bruker ofte humor, enten det er gjennom memes eller andre rare bilder med tekst. Av og til er det faktisk bare litt teit humor, men noen bruker humor for å få frem meningen sine.

MARI: Når man tuller så mye om andre gang på gang på gang på gang, så kan man etter hvert begynne å tenke at kanskje det ikke er tull. Begynne faktisk å tro på det, at jeg liker ikke de og de type folk.

RAGNHILD: For eksempel om noen tuller masse med dem som tror på en type religion, kan det som først var tullete tanker, bli ekte og stygge tanker om dem som tror på den religionen. Men de steder på internett som vi snakker om nå, dem er ikke like lett å finne. Og noen som kommer over sånne sider, velger å ikke ha noe med dem å gjøre.

MARI: Noen havner der fordi de synes det virker spennende, de er nysgjerrige, de har hørt om det fra en venn for eksempel. Andre kan havne på sånne steder når de er på en videoside. For eksempel hvis du ser på videoer om katter som vasker seg, så vil det komme opp på siden at du kan få se flere videoer av katter som vasker seg. Det samme gjelder hvis du ser på en video med hat, eller der det kommer med litt mørke, skumle ting, så vil du kunne få mer av det. Og kanskje vil det bli drøyere og drøyere videoer, og da kan det gjøre at du får mer og mer hatefull informasjon.

RAGNHILD: Men internett er jo så stort, og det er så sykt mye innhold. Hvordan klarer politiet å følge med på alt som skjer?

MARI: Det er jo kjempevanskelig, for mange har jo også anonyme kontor. Altså kontor der det ikke går an å vite hvem det er som har dem. Men politiet, i hvert fall mange som jobber i politiet, de har ganske bra perling på det. De har sine metoder, de vet hva de skal gjøre, og akkurat hva de gjør er noen ganger hemmelig. For det er ikke alltid sånn at politiet vil at de som er på sånne sider skal vite at politiet er der. For det liker ikke de som sitter og setter sammen.

RAGNHILD: Vi har snakket en del om hvor viktig det er at man snakker sammen om hatefulle og farlige tanker. Men hvorfor er det viktig at vi gjør det?

MARI: Det er viktig å snakke om det for å vite hva det er, og lære om det. Fordi hvis du ser det eller hører om det, så kan du kjenne det igjen. Kanskje snakke med noen om det. Kanskje kan det bli litt mindre av det.

RAGNHILD: Hvordan skal man snakke med folk som har sånne tanker?

MARI: Jeg tror det er viktig å snakke om det på en ordentlig måte, hvis man klarer det. Ikke bare tulle det bort eller le det bort, men være litt nysgjerrig på det. Og hvis det er vanskelig, så kan man snakke med en voksen man stoler på. Det går også an å kontakte politiet, og det er ikke noe farlig i det. Bare høre hva man kan gjøre.

RAGNHILD: Hvis du hører noen som snakker hatefullt eller veldig stygt om for eksempel noen sin hudfarge eller religion, så er det noe du kan gjøre, og for eksempel spørre dem hva de mener med det, eller hvorfor de sier det. Ellers kan du snakke med en voksen du stoler på. Å ha tanker som er hatefulle eller stygge er ikke farlig i seg selv. Men det blir farlig når man er villig til å bruke vold for å oppnå noe, for viljen sin eller for andre til å høre på seg. For sånne tanker kan oppstå, og da er det viktig at vi behandler hverandre med respekt og snakker om ting. For da blir det vanskeligere å føle hat eller bli redd for hverandre.

SIV: Hvis vi klarer å ikke være redde, hvis vi klarer å gå rundt og ha det bra og ikke bekymre oss, da taper jo terroristene. Da får de det ikke som de vil. Det de ønsker er at folk skal være redde for terror og bekymre seg for det. Men det synes jeg ikke vi skal gjøre. Jeg synes ikke de skal få lov til å få stå og bli redde.

RAGNHILD: Synes du dette var skummelt eller du lurer på noe, er det viktig at du snakker med en voksen du stoler på. Eller du kan for eksempel chatte med voksne som jobber for Røde Kors på nettstedet korspåhalsen.rødekors.no. Til slutt er det viktig at du snakker med en voksen du stoler på. Eller du kan for eksempel chatte med voksne som jobber for Røde Kors på nettstedet korspåhalsen.rødekors.no. Til slutt er det viktig å si at vi bor i et veldig trygt land. Politiet jobber hver dag for at sånne her ting ikke skal skje. Og terrorangrep er noe som skjer veldig, veldig sjelden. Jeg heter Ragnhild Telise Kristoffersen, produsent er Fride Næss Nonstad, og Mari Midtstigen er ansvarlig redaktør.